Store rovdyr

0%

Hvem mener at det må bli flere rovdyr i Norge?

Riktig! Feil

Alle våre store rovdyr er sterkt eller kritisk truet. Til tross for dette, skytes rovdyr hvert år - også innenfor nasjonalparker og i de prioriterte rovdyrsonene. NOAH jobber for at alle dyr som er rødlistet får status som prioriterte arter etter naturmangfoldloven § 23, og mener norsk politikk om å holde truede arter «nede» er i strid med Bernkonvensjonen. NOAH fremmet økt vern av alle truede dyr - inkludert de store rovdyrene - overfor partiene.

Venstre er det eneste partiet som i sitt program anerkjenner dette for alle de store rovdyrene, de skriver at «bestandene av ulv, bjørn, gaupe og jerv er i dag for lave». MDG anerkjenner at ulvebestanden er for lav, og vil «øke bestandsmålet for ulv til minimum 8-10 helnorske ynglinger». KrF skriver at Norge skal ta ansvar for rovdyrene «i tråd med Stortingets rovdyrforlik», Rødt vil «sikre rovdyr sin plass i de norsk økosystemene» og SV vil «sikre levedyktige bestander» - formuleringer som i praksis kan tolkes på svært ulike måter. Høyre nevner ikke rovdyr i sitt program. AP har et eget kapittel om rovdyr med svært negativ vinkling, hvor de bl.a. omtaler artene som «det samlede rovdyrtrykket». FrP har flere svært negative punkter om rovdyr, og vil «samordne forvaltningen av rovdyr og landbruk». SP har et svært negativt rovdyrkapittel i sitt program, og kom i valgkampen 2021 med utspill om å halvere alle rovdyrbestander i Norge.

Hvem anerkjenner at bestandsmål for truede dyr må være minimumsmål?

Riktig! Feil

Bestandsmål er biologisk sett minimumsmål. Det engelske begrepet er gjerne «population recovery goal» – med andre ord et mål for at en bestand skal komme seg ut fra en truet status. Men over de siste årene har politikere lokalt og på Stortinget gradvis innført en «ny» definisjon, hvor man begynte å bruke begrepet som et «maksimumsmål». Selv om dette «maksimumsmålet» ikke er eksplisitt vedtatt av Stortinget, praktiseres det i dag både av Stortingetets flertall og regjeringen en politikk hvor bestandsmålet oppfattes som et «tak» på hvor mange dyr de truede rovdyrartene får lov å være. Dette betyr at truede arter i Norge holdes «nede» på truet nivå med vilje. NOAH mener Norge bryter Bernkonvensjonen ved denne politikken, og har bl.a. gått til rettssak for ulvene, hvor dette er et punkt. NOAH fremmet overfor alle partier viktigheten av å programfeste at bestandsmål er minimumsmål, i tråd med biologisk definisjon. Ingen partier har tatt inn i sine programmer at bestandsmål for truede dyr må være minimumsmål. SP har presisert at de mener bestandsmål for rovdyr skal være maksimumsmål.

Hvem vil avvikle rovviltnemndene?

Riktig! Feil

Rovviltnemndene er offentlige oppnevnte av Miljøverndepartementet for å sikre at regjeringens rovdyrpolitikk til enhver tid følges lokalt. De består av lokalpolitikere, og fungerer nå snarere som beitenæringens talspersoner, og har også gjentatte ganger vist og uttalt at de ser dette som sitt mandat. Rovviltforvaltningen må avpolitiseres og gjøres faglig forsvarlig. NOAH jobber for at de politiske rovviltnemndene legges ned, og at flertallets interesse for å bevare rovdyr skal løftes frem i forvaltningen.

Venstre skriver i sitt program at «rovviltnemdene har, i motsetning til sin hensikt, vært med på å øke konfliktnivået i den nasjonale debatten om rovdyr. Vi vil vurdere mer hensiktsmessige organisasjonsformer for lokal forankring av den nasjonale rovdyrforvaltningen». MDG vil «avvikle rovviltnemndene slik de er organisert i dag». Noen partier er tydelige på å beholde lokalpolitikernes makt: FrP vil «la lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen», AP vil «Ivareta den regionale forvaltningen med rovviltnemder inndelt i åtte regioner» og SP vil «sikre at de regionale rovviltnemdene har rammer og fullmakter som sikrer en effektiv forvaltning» og for sikkerhets skyld «flytte den statlige rovviltforvaltningen fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet».

Hvem vil utrydde ulv fra Norge?

Riktig! Feil

FN har erklært krise for de ville dyrene, og arter utryddes i et faretruende tempo verden over. FN peker på arealendringer og jakt som de to største grunnene til at ville dyr forsvinner. Av alle pattedyrs biomasse, utgjør ville dyr nå bare 4 %. Til tross for verdensspennende fokus på bevaring av truede arter, er det noen norske partier som vil utrydde ulv fra Norge - dette står implisitt i partiprogrammene til FrP og SP: FrP skriver at «det bør søkes opprettholdt en bestand av ørn, jerv, bjørn og gaupe» - innforstått mener de det ikke bør søkes opprettholdt en bestand av ulv i Norge. SP vil «etablere nye rammer og nye bestandsmål for alle de fire store rovdyrene», og innrømmer ikke i programmet at de ikke vil ha ynglende ulv i Norge. Men med ønske om «stående fellingstillatelse på ulv» i beiteområder, «utstrakt beitebruk og annen utmarksbruk i hele landet» og «strengere forvaltning» - kombinert med stadige uttalelser i offentligheten om at de ikke ønsker ynglende ulv i Norge, må man likevel konkludere med det.

Hvem nevner vekt på forebyggende tiltak som ikke tar livet av rovdyrene?

Riktig! Feil

Norge er etter Bernkonvensjonen forpliktet til å finne andre løsninger enn skyting for å forebygge og avhjelpe eventuelle konflikter mellom truede dyr og menneskers interesser. Per i dag brukes mye av midlene til såkalt «forebyggende og konfliktdempende tiltak» tvert imot til skyting av rovdyr. Forskning viser også at dreping av rovdyr ikke er det mest effektive for å forebygge skader på beitedyr. NOAH jobber for at forvaltningen skal prioritere forebyggende tiltak som ikke innebærer nedskyting av rovdyr, og at offentlige midler til «konfliktdemping» brukes til tiltak som gir økt toleranse for rovdyr, og ikke til nedskyting av rovdyr. NOAH fremmet økt fokus på ikke-letale tiltak overfor partiene.

Venstre mener «det er mulig å redusere konfliktnivået mellom beitedyr og rovdyr uten å svekke rovdyrstammene», og indikerer implisitt fokus på ikke-letale tiltak. MDG vil «sikre tilstrekkelig støtte og insentiver til forebyggende tiltak mot rovdyrskader, med særlig vekt på ikke-dødelige tiltak overfor rovvilt og tiltak som bidrar til at skadde dyr på beite oppdages tidligere». De har også fokus på omstilling: «øke støtten til forebyggende tiltak mot tap av dyr på beite, herunder omstilling fra sau til storfe og melkegeit der tapsproblematikken er mest aktuell». Rødt «ønsker en vesentlig økning i bruken av utmarksbeitet og seterdrift gjennom økt bevilgning til konfliktdempende tiltak mot tap av husdyr til rovdyr». SV vil «bevilge midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak der utmarksbeiting er ønskelig og sikre raskt uttak av enkeltdyr som gjør stor skade i besetning». Disse to partiene presiserer imidlertid ikke at tiltakene bør være ikke-letale, og i praksis kan «forebyggende» tiltak også være skyting av rovdyr. Høyre nevner ikke problemstillingen. Øvrige partier har fokus på skyting av rovdyr ved konflikt: KrF vil ha «gode erstatningsordninger ved tap», «rask uttak av skadedyr» og «forhindre at bjørn, ulv, jerv og gaupe etablerer bestand utenfor kjerneområdene». FrP vil at «nødvergeretten» (altså skyting) skal gjelde bare «rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort» og «full erstatning til grunneiere, næringsdrivende eller andre som lider tap som følge av statens overordnede rovdyrforvaltning». AP har, som FrP, et gjennomgående negativt fokus på rovdyr, og skriver at det skal «tas hensyn til at det å leve med rovvilt tett innpå seg medfører en belastning for både beitenæringen og lokalsamfunnet». De vil ha «effektivt regime for uttak av rovvilt» og «at det ved rovdyrskade i beiteprioriterte områder skal gis fellingstillatelse umiddelbart». Det siste punktet vil bryte naturmangfoldloven og forvaltningsloven. SP er også utelukkende negative til rovdyr, vil at «søkelyset må vris mot uttak av skadevolder», rovviltpolitikken skal «tilpasses» jaktinteressene «særlig» i ulvesonen, de vil ha «tekniske hjelpemidler og løshunder under jakt og felling», jakt på ørn og «mer midler» til jakt som «skadeforebygging».

Hvem vil på ulike måter svekke vernet av de truede rovdyrene?

Riktig! Feil

Norge har gjennom nasjonale (naturmangfoldloven og grunnloven) og internasjonale (Bernkonvensjonen) lover forpliktet seg til å verne om truede rovdyr. Det er også opprettet en egen ulvesone på 5 % av Norges areal hvor ulven i teorien skal ha sterkt vern.

NOAH jobber for at de store rovdyrene skal få status som prioriterte arter, samt at rovdyrprioriterte områder utvides, og tar utgangspunkt i rovdyrenes naturlige utbredelsesområder slik at artenes økologiske funksjonsområder og andre økologiske betingelser som dyrene er avhengige av, er ivaretatt.

KrF, AP, FrP og SP har alle punkter i programmene som vil svekke vernet av de truede rovdyrene. KrF vil «sikre en mer effektiv lisensjakt på jerv». AP vil «at det ved rovdyrskade i beiteprioriterte områder skal gis fellingstillatelse umiddelbart» og «ha en tydelig og konsekvent soneforvaltning og et effektivt regime for uttak av rovvilt når det ikke truer bestandens overlevelse. Det skal også være aktiv forvaltning av rovdyr i rovdyrprioriterte områder når bestandsmål er oppfylt». Frp vil at «prioriterte rovdyrsoner avvikles», «oppheve kjerneområdet for rovdyr», «samordne forvaltning av rovdyr og landbruk», «la lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen», «at rovdyrforlikene skal evalueres», «at det blir tillatt å bruke løs på drevet halsende hund ved jakt på bjørn, jerv og ulv» og at «nødvergeretten som nå gjelder for angrep på hund, bør i tillegg gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort» - innmark er alt annet enn «utmark» som er skog. SP vil «sikre at det er mulig å bruke alle tilgjengelige tekniske hjelpemidler ved skadefelling», «tillate bruk av hund ved skade- og lisensfelling og sørge for at slike hunder kan trenes i Norge», ha «stående fellingstillatelse på rovdyr i beiteprioriterte områder» og generelt legge til rette for mer skyting av rovdyrene.

Hvem fremmer nye, uetiske jaktmetoder på rovdyr, som løs på drevet halsende hund?

Riktig! Feil

De siste årene har flere nye og uetisk jaktmetoder overfor store rovdyr blitt fremmet av politikere i Stortinget. Bruk av «løs på drevet halsende hund» er en spesielt uetisk jaktform, som nå er blitt tillatt i Norge ved «skadefelling» etter søknad, men ikke på «lisensjakt». Det er en meget kontroversiell jaktform internasjonalt og derfor forbudt i mange land. Den innebærer å slippe løs hunder som jager rovdyret. Jakten kan vare i timevis, og kan ende i rene kamper mellom jakthund og rovdyr. I tillegg er det risiko for at slike jakthunder kan skade andre ville dyr. NOAH har fremmet overfor partiene at denne og andre uetiske jaktmetoder som egentlig er forbudt, bør totalt avskaffes. Men noen partier presser på for det motsatte: FrP vil «tillate å bruke løs på drevet halsende hund ved jakt på bjørn, jerv og ulv». SP har lagt inn flere forsalg på Stortinget for å utvide bruken av jaktformen, og vil «tillate bruk av hund ved skade- og lisensfelling og sørge for at slike hunder kan trenes i Norge».

Hvem satt i regjering da Norge signerte Bernkonvensjonen om beskyttelse av de truede store rovdyrene?

Riktig! Feil

Arbeiderpartiet satt i regjering i 1979 og signerte konvensjonen - en arv de ikke følger opp i dag.

Store rovdyr
Ikke helt i mål!
Du må nok oppdatere deg litt mer på partienes politikk for dyrene. Heldigvis kan du gjøre det på disse sidene!

Tilbake til quizene
Dette var ganske bra!
Her har du kommet godt i gang med kunnskapen om partienes politikk for dyrene. Du kan lære mer på disse sidene.

Tilbake til quizene
Gratulerer!
Du har god oversikt over partienes politikk for dyrene. Lykke til med valget!

Tilbake til quizene

Del dine resultater: