QUIZ: Dyrs rettsvern og dyrepoliti
Hvem sikret statsbudsjettet hvor prøveordning med dyrepoliti ble lansert i 2015?
Norges første dyrepoliti-prosjekt ble lansert i Sør-Trøndelag som en prøveordning i begynnelsen av 2015. NOAH har i mange år anmeldt ulovlig dyremishandling, og erfart at de fleste saker har blitt henlagt og at vold mot dyr ikke tas på alvor. Undersøkelser viser at det ofte er en klar sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. NOAH jobbet hardt politisk for dyrepoliti, holdt store markeringer og samlet inn 60 000 signaturer, før vi ble hørt.
FrP var partiet som i størst grad sørget for opprettelse av dyrepoliti i 2015. NOAH hadde flere møter med FrP i både Storting og regjering i forkant av prosjektet. Dette var en hjertesak for partiet i regjering med Høyre. Imidlertid var også Venstre en klar pådriver for dyrepoliti fra Stortinget, og KrF og Venstre stemte for statsbudsjettet for 2015, som sikret pioner-prosjektet med dyrepoliti. Blant de fire partiene, er det klart FrP og Venstre som har vært pådriverne for dyrepoliti.
Hvem fremhever landsdekkende dyrepoliti som viktig i sine programmer?
I forbindelse med regjeringsforhandlingene i 2018 fikk vi gjennomslag for at dyrepoliti skulle bli landsdekkende. Som forventet har etableringen av dyrepolitienheter i flere av landets distrikter ført til at færre saker henlegges, flere alvorlige saker etterforskes, og flere dyrekrimsaker ender opp i retten. Det er svært viktig å beholde modellen med dyrepoliti i hvert politidistrikt. Det er også viktig at midler settes av til dette. NOAH jobber for tilstrekkelige midler til fungerende dyrepolitienheter i hvert politidistrikt, og fremmet dette overfor partiene.
FrP «ønsker et operativt dyrepoliti i hele landet for å sikre dyrevelferden». MDG vil «opprette en dyrepolitienhet i alle landets politidistrikter». Rødt vil «sikre dyrepoliti i alle politidistrikt og øke bevilgning til disse». Høyre vil «styrke og videreutvikle et landsdekkende dyrepoliti og sørge for at flere saker om alvorlig kriminalitet mot dyr påtales til domstolene». Venstre har merkelig nok ikke nevnt dyrepoliti i sitt program, selv om partiet har tatt eierskap til saken. I Stortingsdebatt 3. juni 2021, uttalte Venstres representant (Skjelstad) at «Vi har også gått i bresjen for å opprette dyrepoliti over hele landet», og Venstre har i sitt program et punkt om å «klargjøre dyrs egenverdi i straffeloven». Øvrige partier nevner ikke dyrepoliti, og i starten var Arbeiderpartiet motstander av dette. APs representant Hadia Tajik uttalte imidlertid i 2017 at de ville støtte dyrepoliti.
Hvem vil styrke Økokrims arbeid med dyrevelferd (som nasjonal ressurs for dyrepolitiet)?
Økokrim er den sentrale enheten for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, og skal i hovedsak etterforske særlig alvorlige eller prinsipielle lovovertredelser innen disse fagområdene. Økokrim har siden 2014 også hatt det nasjonale ansvaret for politiets arbeid med å bekjempe dyrevelferdskriminalitet. NOAH mener det er viktig å sikre at de alvorligste sakene innen dyrevelferdskriminalitet får like stor oppmerksomhet fra påtalemyndighet. Det er fortsatt en stor utfordring å etterleve dette prinsippet pga. manglende kompetanse og ressurser i enkelte politidistrikter. NOAH jobber derfor for å styrke Økokrims arbeid med dyrevelferdskriminalitet og faunakriminalitet.
MDG er det eneste partiet som vil «styrke Økokrims arbeid mot dyrevelferdskriminalitet». SV skriver imidlertid at de vil «sikre at Økokrim som spissorgan for bekjempelse av miljøkriminalitet, har kompetanse og ressurser til å utføre disse saker på en forsvarlig måte», og Rødt vil «ruste Økokrim til en bedre kamp mot økonomisk, arbeidslivs- og miljøkriminalitet».
Hvem vil ha et eget dyreverntilsyn?
NOAH mener tilsyn og regelverksutvikling i forhold til dyrs velferd bør legges til en egen myndighet, som ikke er direkte underlagt et næringsdepartement. Det er et stort problem at næringsdepartementer som Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har ansvar for dyrevelferdsloven – dette fører til at dyrevelferd nedprioriteres, og at næringsinteresser overstyrer hensynet til dyr. NOAH jobber for å innføre et eget dyreverntilsyn, som bør ligge under et næringsnøytralt departement og ikke under Landbruks- og matdepartementet.
MDG vil «forebygge dyretragedier og dårlig dyrevelferd ved å øke ressursene til tilsyn med dyrehold og opprette et eget Dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet». Rødt vil «flytte veterinærvesenet og ansvaret for dyrevelferdsloven fra Mattilsynet under Landbruks- og matdepartementet til et nytt Statens dyrevern under Klima- og miljødepartementet». Venstre skriver ikke dette spesifikt, men de vil ha «økte midler til veiledning og bedre tilsyn må til for at kravene til dyrevelferd overholdes. Vi vil bruke insentiver for at best mulig dyrevelferd skal lønne seg».
Hvem vil ha mer ressurser til tilsyn med dyr?
En opp-prioritering av dyr vil kreve ressurser, men det vil også gi mye tilbake til samfunnet i form av en større bevissthet på empati med de svakeste. NOAH jobber for ressurser til et eget Dyretilsyn og har fremmet dette overfor partiene. Imidlertid er det også viktig å øke ressursene til tilsyn med dyr med dagens ordning under Mattilsynet.
MDG vil «forebygge dyretragedier og dårlig dyrevelferd ved å øke ressursene til tilsyn med dyrehold og opprette et eget Dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet». Venstre vil ha «økte midler til veiledning og bedre tilsyn må til for at kravene til dyrevelferd overholdes. Vi vil bruke insentiver for at best mulig dyrevelferd skal lønne seg». SV vil «styrke Mattilsynet sitt arbeid som tilsynsmyndighet for dyrehelse og dyrevelferd. Flere uvarsla kontroller og mer ressurser til forebyggende arbeid trengs. Samtidig må Mattilsynets tillit blant bønder styrkes». FrP mener «(...) det er på tide med en grundig gjennomgang av Mattilsynet, organisering og sette høyere krav til erfaring og kompetanse på inspektørene». FrP vil også «reformere Mattilsynet og gjøre organisasjonen bedre rustet til å sikre god dyrevelferd», uten at det spesifiseres hva dette går ut på. AP vil «styrke Mattilsynet for å sikre god dyrevelferd og dyrehelse hos alle produksjons- og kjæledyr».
Rødt skriver ikke spesifikt at de vil ha mer ressurser til tilsyn, men de vil opprette et nytt «Statens dyrevern» som egen tilsynsmyndighet for dyr. Høyre nevner heller ikke ressurser, men vil at «dyreeiere som ikke etterkommer pålegg fra myndighetene etter brudd på dyrevelferdsloven bør lettere fratas dyr og nektes å drive». SP mener «Mattilsynet må ha tilstrekkelige ressurser til å drive god rådgivning, hyppig kontroll og ha et målrettet samarbeid med produksjonsnæringene, samt ha fokus på en tilsvarende høy standard hos kjæledyrene» - men det fremgår ikke om de vil gi dem mer ressurser.
Hvem vil ha dyrs egenverdi inn i Grunnloven?
Dyr har krav på hensyn og respekt, og det er på tide at dette tas inn i den viktigste loven vi har. NOAH har hele tiden vært pådriver for heving av dyrs status. I 2010 kom det frem i den nye dyrevelferdsloven at «dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker». Særlig egenverdi-begrepet var en viktig kamp for NOAH. NOAH jobber nå for at prinsippet om dyrs egenverdi og hensyn til deres velferd også tas inn i Grunnloven.
MDG er det eneste partiet som vil «grunnlovsfeste dyrs egenverdi». Venstre nevner ikke Grunnloven, men vil også øke dyrs status i lovverket ved å «klargjøre dyrs egenverdi i straffeloven og bestemmelsen om nødrett, slik at vold mot dyr blir betraktet som mer alvorlig enn skade på eiendom. Dyrs egenverdi må klarere fram i norsk lov».
Hvem anerkjenner at dyr har en egenverdi i sitt program?
Dyr har en egenverdi, som betyr at dyrenes liv har verdi for dyrene selv, uavhengig av hvor nyttige eller unyttige de er for mennesker. Dette ble slått fast da den nye dyrevelferdsloven kom i 2010. NOAH fremmet fokus på dyrs egenverdi overfor partiene.
MDG og Venstre er de eneste partiene som anerkjenner at dyr har egenverdi. MDG vil «grunnlovsfeste dyrs egenverdi». Venstre skriver at «dyr har egenverdi, og skal behandles med respekt». Rødt kommer likevel veldig nær, da de sier at «synet på at dyr utelukkende skal ha en underholdnings- eller nytteverdi fører også til manglende dyrevelferd» og mener vi «trenger vi et lovverk som sikrer dyrenes rettsvern».
Hvem vil sette lovfestede grenser for hvilke formål som er tilstrekkelige for å ta dyrs liv?
Det er per dags dato for lav terskel for når mennesker kan ta dyrs liv. Selv om det i 2010 kom frem i den nye dyrevelferdsloven at det ikke er tillatt å ta livet av dyr for underholdningsaspektet, brukes avliving av dyr som trekkplaster til underholdningsarrangementer, der avlivingen er forkledd som «undervisning», «mat» eller andre formål som etter loven legitimerer å ta dyrs liv. Eksempler på dette er gårder og museer som avliver gris foran et publikum, for å «undervise» om hvordan slakting foregår, eller foregikk i gamledager. NOAH jobber for at det settes lovfestede grenser for hvilke formål legitimerer å ta dyrs liv – for å heve verdien av dyrs liv i samfunnet. Ingen partier nevner dette i programmene sine.
Hvem vil øke strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven?
NOAH har de seneste årene anmeldt i snitt 100 saker i året, og ser at en rekke alvorlige saker fortsatt henlegges, og at saker som havner i rettssystemet straffes for lavt. Et naturlig neste steg så fort dyrepoliti er på plass i hele landet, er å øke straffene for kriminalitet mot dyr. Det er behov for straffeøkning, da rammen på 3 år aldri er blitt brukt – til tross for mange svært grove saker i rettssystemet. NOAH jobber for å heve strafferammen for dyremishandling.
Høyre vil «øke strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven og øke bøtesatsene for grovt uaktsomme brudd på dyrevelferdsloven». Rødt vil «heve strafferammen for dyremishandling til 5 år». FrP vil «skjerpe straffene for vold og overgrep mot dyr» og «gi strenge straffer for mishandling og vanskjøtsel av dyr». Venstre uttalte seg positivt om økte straffer for dyremishandling i mediene i 2021, men har ikke tatt dette inn i sitt program.
Hvem vil gjøre det lettere å frata dyreeiere dyrene etter brudd på dyrevelferdsloven?
Svært få er blitt fratatt retten til dyrehold på livstid, selv etter å ha mishandlet dyr til døde. Å bli fratatt retten til å holde dyr skal forebygge nye dyrelidelser. Likevel ser NOAH ofte at dette virkemiddelet ikke brukes, og at nye dyr vanskjøttes eller mishandles av tidligere lovbrytere.
Høyre skriver i sitt program at «dyreeiere som ikke etterkommer pålegg fra myndighetene etter brudd på dyrevelferdsloven bør lettere fratas dyr og nektes å drive». FrP skriver at «Norge skal ha et sterkt dyrevern. Personer som har vist seg uskikket til å holde dyr, skal miste retten til dyrehold».
Hvem vil at vold mot dyr skal betraktes som mer alvorlig enn skade på eiendom?
Lovverket definerer dyr som menneskers eiendom, og setter få begrensninger på menneskers utnyttelse av dem. Straffeloven avklarer ikke om dyr fortsatt er definert som «ting» eller om de, i kraft av nettopp egenverdi, nå bør være å anse som rettslige subjekter med selvstendige interesser. Gjennom strafferammen for loven kan man dessverre se at dyrene i visse tilfeller vil ha større rettsvern gjennom straffeloven som definerer dem som «eiendom» enn dyrevernloven hvor de burde defineres som rettssubjekter. NOAH jobber både for at dyrs status som følende individer og rettssubjekter stadfestes i loven, og at strafferammene for overgrep mot dem harmoniseres med strafferammer for personskader og ikke anses som skade på livløse ting.
Venstre vil «klargjøre dyrs egenverdi i straffeloven og bestemmelsen om nødrett, slik at vold mot dyr blir betraktet som mer alvorlig enn skade på eiendom». Andre partier har ikke tatt stilling til dette i sine programmer.
Hvilke partier holdt appell på NOAHs store markering for dyrepoliti i 2014 - året før vi fikk gjennomslag?
Venstre, SV, Høyre, FrP og MDG holdt appeller for dyrepoliti.
Tilbake til quizene
Tilbake til quizene
Del dine resultater: