Quiz: Dyr i landbruket

Riktig svar: Rødt, MDG, Venstre og SV Masseproduksjon av dyr står i iboende kontrast til det enkelte dyrs interesser for et fullverdig liv. Reduksjon i forbruk og produksjon av dyr er derfor det mest effektive dyrevelferdstiltaket. Regelverksendring er et nødvendig tillegg, og flere praksiser som er lov å utsette dyr for i landbruket i Norge, er forbudt i flere andre land. NOAH har oppfordret partiene til å jobbe for at masseproduksjon av dyr skal fases ut, alle dyr skal ha rett egnet areal utendørs og arealkrav som samsvarer med artens biologiske adferdsbehov, samt innføring av snarlig forbud mot praksiser innenfor husdyrholdet som er forbudt i flere andre land. I forbindelse med dyrevelferdsmeldingen 2025, fikk man demonstrert hvilke partier som stilte seg bak reelle forbedringer for dyrene i landbruket. MDG, SV, Rødt og Venstre foreslo og stemte for bl.a. forbud mot ihjelkverning av nyklekte hanekyllinger, forbud mot de mest intensive kyllingrasene, forbud mot tvangsinseminering av kalkun og bedre plass for kyllinger, kalkuner og griser. MDG, Rødt og Venstre har også programfestet flere av disse tiltakene, mens SV nevner generelle forbedringer som «sunnere avl» og «bedre plass». AP og KrF har ingen konkrete tiltak, SP vil ha tiltak mot «usunn avl» - men det kan man ikke tro dem på, da de stemte mot forbud mot intensive kyllingraser i Stortinget. Høyre og FrP har kun generelle formuleringer om «høye» og «strenge» krav, men FrP stemte faktisk for forbud mot intensive kyllingraser. Dessverre foreslo FrP også, og var de eneste parti som stemte for, å fortsatt holde kuer på bås på ubestemt tid.

Riktig svar: Bare SP Ett av forslagene det var mye diskusjon rundt i forbindelse med dyrevelferdsmeldingen gjaldt forholdene for griser, og gikk ut på å «innføre økt krav til areal og mykt underlag, og bedre miljøberikelse og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av fjøs eller ved nybygg». Ti slutt stemte alle partier unntatt SP for dette forslaget (fra KrF stemte en mot og en for).

Riktig svar: Alle unntatt SP, AP og KrF På slakteriet opplever dyrene sterk frykt, og blir ofte utsatt for smertefull behandling. Veterinærinstituttets rapport fra 2005 om CO₂-bedøving av gris slår fast at «alle grisene hyperventilerer etter eksponering for karbondioksid ved alle konsentrasjoner». EFSA, Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, oppfordret medlemslandene i EU til å fase ut CO₂-bedøving av gris allerede i 2004. Det svenske landbruksuniversitet (SLU) mener at CO₂-bedøving av gris bør forbys, fordi gassen er angstfremkallende, svir og fører til panikk. NOAH har fremmet forbud mot CO₂-bedøvelse av dyr på slakteri, i tråd med faglige råd. I 2022, på initiativ fra Venstre, vedtok Stortinget «å be regjeringen sørge for at det blir forsket på alternativ til CO₂-bedøvelse av dyr i slakteri (…) med mål om at det blir innført bedre metoder for avliving, og at det på sikt kan innføres et forbud mot dagens praksis». Alle partier stemte for unntatt AP, SP og KrF. De som også presiserer dette i sine programmer er imidlertid kun MDG og Venstre.

Riktig svar: Bare FrP Per i dag står fortsatt mange kuer bundet til båsen slik at de ikke kan snu seg, store deler av året. De har da også en elektrisk bøyle over ryggen som gir dem støt hvis de gjør fa seg på «feil sted». Norske faginstanser har kommet med sterk kritikk til denne praksisen. I 2004 lovet Stortinget å avvikle båsdrift innen 20 år, men kravet ble senere utsatt. Selv om SP/AP-regjeringen i 2024 var ansvarlig for også å utsette kravet om at kuer på bås skulle få lovfestet lengre tid på beite, holdt de fast ved løsdriftkravet fra 2034 i dyrevelferdsmeldingen. FrP foreslo imidlertid å skrote dette kravet, og var eneste parti som stemte for forslaget.

Riktig svar: Bare Rødt Flere produkter fra dyr selges i Norge - til tross for at de er produsert med metoder som ikke tillates her. NOAH har foreslått å forby import og salg av dyreprodukter som er produsert ved metoder som er forbudt i Norge – herunder foie gras. Rødt vil «forby import og salg av produkter med animalsk opprinnelse som er produsert med metoder som er forbudt i Norge». Tidligere hadde også MDG, SV og FrP punkter om å forby henholdsvis «foie gras» og «kjøtt fra dyr som er slaktet uten bedøvelse». Venstre og MDG har punkt om importforbud mot pels. Det er grunn til å tro at flere enn Rødt ville stemme for importforbud av landbruksprodukter som er produsert ved metoder som ikke er lov i Norge, men kun Rødt har fremhevet det i sitt nyeste program.

Riktig svar: MDG og Venstre En overgang til et mer plantebasert kosthold fremheves fra både miljø- og helsepolitisk hold, men ikke alle partier tør å anerkjenne at satsing på planteproduksjon må gå hånd i hånd med tiltak for å redusere produksjon og forbruk av kjøtt og husdyrprodukter. Ifølge Klimapanelets landrapport vil kostholdsendring mot mer plantebasert mat bidra til måloppnåelse i 12/17 av FNs bærekraftsmål. Å velge plantebasert er ifølge Universitetet i Oxford det beste du som enkeltperson kan gjøre for miljøet. Miljødirektoratet fremmer redusert kjøttforbruk som et av de aller mest ressurseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp fra landbrukssektoren i Norge. Å kutte kjøttet er også det beste dyrevelferdstiltaket for dyrene i landbruket. NOAH har oppfordret partiene til å konkret jobbe for at kjøttforbruket skal reduseres med 50 % innen 2030. Det å innrømme at kjøttkutt er et viktig tiltak, og at nordmenn spiser for mye kjøtt burde være lett. Men for de fleste partier er det ikke det. Høyre innrømmer i sin nye landbrukspolitikk at nordmenn spiser for mye kjøtt, men det kommer ikke tydelig frem i programmet. Rødt vil «stimulere til økt forbruk» av plantebasert mat, men innrømmer ikke nødvendigheten av kjøttkutt. SV, AP og SP nevner ikke kjøttkutt, og FrP og KrF har negative formuleringer mot kjøttkutt. MDG har som «langsiktig mål å halvere kjøttforbruket». Venstre innrømmet at «vi spiser mer kjøtt» enn anbefalt, og at «et mer helsemessig kosthold krever at vi øker produksjonen av frukt, grønt, korn og frø til menneskemat»

Riktig svar: Høyre og Venstre FNs klimapanel og naturpanel understreker at husdyrproduksjon innen landbruket er en av hoveddriverne for tap av naturmangfold, og utslipp av klimagasser. 83 % av landbruksarealene på verdensbasis går til husdyrproduksjon, og vi kan ikke kutte i klimagassutslipp og samtidig lette trykket på naturen, uten å redusere produksjonen og forbruket av produkter fra dyr. I dag går over 90 % av norske landbrukssubsidier til kjøtt og melk. Det er nødvendig at subsidiene til landbruk vris fra animalsk produksjon til planteproduksjon. NOAH har oppfordret partiene til en slik politikk. I forrige periode var Venstre det eneste partiet som var tydelig på vridning av landbrukssubsidiene. Også i det nye programmet ønsker de å «vri landbruksstøtten over til mer plantebasert og miljøvennlig produksjon», og de har som mål å doble produksjonen av frukt og grønt innen 2030. I 2024 fikk imidlertid også Høyre en ny landbrukspolitikk, hvor de skriver at det er avgjørende å lykkes med en omlegging av matproduksjonen mot mer plantebaserte produkter, og en vridning av subsidiene. Høyre foreslo samme år å redusere kjøttsubsidiene i sitt forslag til statsbudsjett. I programmet er de ikke like tydelige, men vil «styrke satsing» på plantebasert mat, og ha mindre overføringer til jordbruket og en nøytral markedsregulator for kjøtt. Høyre må, basert på siste års alternative budsjetters, anses å gå inn for vridning av landbrukssubsidiene mot mer plantebasert mat. Flere partier vil øke norsk planteproduksjon, men har samtidig politikk som ikke garanterer mindre kjøtt-subsidier. Dette gjelder MDG, SV, Rødt og SP. SV skriver eksempelvis at de vil «øke omstillingsmidler og tilskudd til dyrking av planter, frukt og grønt», men samtidig vil de vri tilskuddene over på beiteressurser. Rødt vil at «beitenæringene må sikres tilgang» på areal, og at klimatiltak «ikke må gå ut over bruken av naturressurser» (altså beite). SP/AP-regjeringen har gått i bresjen for enorme økning i kjøttsubsidier. AP vil ikke at klimatiltak skal «ramme» kjøttproduksjonen. FrP kaller tiltak som å redusere kjøttproduksjon for «symbolpolitikk» som «plager folk», og ønsker å skjerme norsk landbruk for klimatiltak. KrF vil «ikke ha særskilte, egne avgifter på produksjon eller omsetning av rødt kjøtt».

Riktig svar: MDG, Rødt og Venstre Siden forbrukere er prisbevisste, og det er husdyrproduktene som mottar mest subsidier over landbruksoppgjøret, burde det stimuleres til økt plantebasert forbruk gjennom å fjerne moms på frukt, grønt og vegetariske ferdigprodukter - i tillegg til det viktigste tiltaket; vridning av subsidier bort fra kjøttsektoren. NOAH har foreslått å fjerne moms på frukt, grønt og vegetarprodukter for å stimulere til økt forbruk av dette. MDG vil fjerne moms på frukt og grønt. Venstre har ikke dette i programmet, men gikk ut i 2023 og annonserte at de ønsker å fjerne moms på frukt og grønt. Rødt og SP vil fjerne moms på norskprodusert frukt og grønt. Men da flere partier oppfordret til momskutt i 2023, avviste SP i regjering kutt i momsen på frukt og grønt, selv om de tidligere hadde sagt at de var for. SP regnes derfor ikke med som troverdige i dette spørsmålet. Det samme gjelder SV, som mente det var «for dyrt å prioritere» dette i statsbudsjettet 2023, selv om SV da hadde dette som punkt i sitt program – noe de ikke lenger har. Øvrige partier nevner ikke tiltaket.

Riktig svar: MDG MDG var de første til å fremme dette i flere kommuner.