QUIZ: Dyr i landbruket

0%

Hvem nevner at de vil bedre reglene for landbruksdyr generelt?

Riktig! Feil

Masseproduksjon av dyr står i iboende kontrast til det enkelte dyrs interesser for et fullverdig liv. Reduksjon i forbruk og produksjon av dyr er derfor det mest effektive dyrevelferdstiltaket. Regelverksendring er et nødvendig tillegg, og flere praksiser som er lov å utsette dyr for i landbruket i Norge, er forbudt i flere andre land. NOAH har oppfordret partiene til å jobbe for at masseproduksjon av dyr skal fases ut. Alle dyr skal ha rett til egnet areal utendørs og arealkrav som samsvarer med artens biologiske adferdsbehov, samt innføring av snarlig forbud mot praksiser innenfor husdyrholdet som er forbudt i flere andre land.

MDG ønsker å «styrke krav til dyrevelferd i alle forskrifter og veiledere for dyrehold, jakt og fangst og oppdatere disse i tråd med dyrevelferdslovens beskyttelse av dyrs artstypiske og individuelle behov», «gjennomgå alle tilskudd, krav og forskrifter i jordbruket i lys av dyrevelferdslovens krav til god dyrevelferd ut fra artstypiske behov og mulighet for naturlig adferd» og «omstille norsk kylling-, kalkun-, svine-, og eggproduksjon ved å kreve sunnere raser og sikre individene mer plass, naturlig stimuli, miljøberikelser, bedre luft og tilgang på dagslys og uteområder». Rødt vil «ha en gjennomgang av holdforskriftene i landbruket», og prioritere gjennomføringen av «velferdsforbedringer som bidrar til en vesentlig forbedring av livet for kylling og gris» og samtidig «at det ikke skal avles videre på eller nyttes raser som er avla fram med særtrekk som er sterkt unaturlige og skadelige». De vil også «at alle dyr på lengre sikt skal ha tilgang til egnede arealer utendørs hele året, og det for alle arter skal innføres arealkrav som sikrer deres behov for atferd som å søke etter mat, sosialisere og andre artsspesifikke behov», forby fiksering av gris og at «mordyr og avkom kan tilbringe mer tid sammen for å få utløp for biologiske behov». SV vil «bedre dyrevelferden i landbruket, særlig i svine- og kyllingproduksjonen, ved å gjennomgå holdforskriftene, (...) Det må legges til rette for at deres artstypiske behov blir ivaretatt». De ønsker også «sunnere raser» og at «flere griser og kyllinger skal ha tilgang på uteareal» - de vil øke husdyrtilskuddet (subsidier) til svineprodusenter som gir dyrene tilgang til uteareal. Venstre vil «forby avl av dyr som fører til unaturlige og skadelige egenskaper hos dyr» og nevner «fase ut bruken av hurtigvoksende raser i kyllingproduksjon» spesielt. De vil også ha «strengere krav for inne- og uteareal for å forbedre dyrevelferden».

KrF vil «arbeide for god dyrevelferd», AP «støtter arbeidet med dyrevelferdsprogram for hele næringen» og vil «følge opp løsdriftskravet» for kuer (som allerede er vedtatt), Høyre vil ha «høye krav til dyrevelferd for alle husdyrslag», SP vil «arbeide for at norsk landbruk også i fremtiden skal ha dyrevelferd i verdenstoppen» - men ingen av disse nevner konkrete endringer eller at de mener kravene bør være strengere enn i dag. FrP ønsker at det «stilles strenge objektive krav til dyrevelferd i alt dyrehold inklusive transport og slakting» og «at myndighetene fremmer god dyrehelse gjennom et utvetydig regelverk» - men nevner ikke at det trengs endringer i dagens regler.

Hvem vil forby ihjelkverning av hanekyllinger i eggindustrien?

Riktig! Feil

I Norge er det tillatt med ihjelkverning (maserasjon) av daggamle kyllinger og embryo i rugeri. EFSA publiserte en rapport i 2019 om dette temaet og oppfordret sterkt til å avvikle bruken av maserasjon. Frankrike har innført forbud, og Sveits og Tyskland er på vei til å gjøre det samme. NOAH har fremmet snarlig forbud mot maserasjon av hanekyllinger i eggindustrien.

MDG, Venstre og Rødt er tydelige i sine programmer på at denne praksisen må fases ut i Norge. Ingen andre partier nevner dette.

Hvem vil forby bruk av CO2-gass på griser ved slakt?

Riktig! Feil

På slakteriet opplever dyrene sterk frykt, og blir ofte utsatt for smertefull behandling. Veterinærinstituttets rapport fra 2005 om CO2-bedøving av gris slår fast at «alle grisene hyperventilerer etter eksponering for karbondioksid ved alle konsentrasjoner». EFSA, Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, oppfordret medlemslandene i EU til å fase ut CO2-bedøving av gris allerede i 2004. Det svenske landbruksuniversitet (SLU) mener at CO2-bedøving av gris bør forbys. NOAH har fremmet forbud mot CO2-bedøvelse av dyr på slakteri.

Bare MDG og Venstre er tydelige i sine programmer om å forby CO2-bedøvelse på slakteri. Ingen andre partier nevner dette.

Hvem er tydelige på at de vil forby burdrift i eggindustrien?

Riktig! Feil

Eggleggende høner kan fortsatt holdes i bur i Norge, til tross for at dette tydelig legger sterke begrensinger på deres adferd. Burdrift er forbudt i flere andre land - som Sveits, Østerrike og Tyskland. I 2021 stemte EU-parlamentet for at bruk av bur til landbruksdyr skal utfases innen 2027. NOAH har oppfordret partiene til å jobbe for å innføre snarlig forbud mot praksiser innenfor husdyrholdet som er forbudt i flere andre land – herunder burdrift for høner.

Bare MDG og SV er tydelige i sine programmer på at de vil avvikle burdrift for høner. Venstre hadde det i sitt førsteutkast, men det ble fjernet i det endelige programmet. Venstre-representanter har begrunnet dette med at de mener burdrift vil «forsvinne av seg selv», og har uttalt at det manglende vedtaket ikke betyr at de er imot forbud. Rødt kan sies å indirekte gå imot burdrift, da de mener at «på sikt skal alle dyr ha tilgang til egnede arealer utendørs». Ingen andre partier nevner dette.

Hvem vil forby import av visse produkter som ikke tilfredsstiller norske krav til dyrevelferd?

Riktig! Feil

Flere produkter fra dyr selges i Norge - til tross for at de er produsert med metoder som ikke tillates her. NOAH har foreslått å forby import og salg av dyreprodukter som er produsert ved metoder som er forbudt i Norge – herunder foie gras.

MDG vil forby import av utenlandske varer som ikke tilfredsstiller norske krav til dyrevelferd, mens SV vil forby import av gåselever fra tvangsfôrede dyr. FrP vil «ikke tillate import av kjøtt fra produksjonsdyr som er slaktet uten bedøvelse». Rødt vil «forby import og salg av dyreprodukter som er produsert ved metoder som er forbudt i Norge».

Hvem vil redusere konsesjonsgrensene for alle landbruksdyr?

Riktig! Feil

Belastningen på dyrene i landbruket øker gjerne når konsesjonsgrensene økes - det vil si at flere dyr kan produseres per produsent. NOAH har foreslått at partiene må jobbe for å fase ut industrielt husdyrhold og masseproduksjon av dyr. Et skritt mot dette er en betydelig senkning av konsesjonsgrensene.

Ingen sier at de vil redusere konsesjonsgrensen for alle landbruksdyr, men SV vil redusere konsesjonsgrensene for kylling og svin. Rødt vil at «produksjonskvoter, konsesjonsgrenser og andre produksjonsregulerende tiltak skal brukes for å sikre balanse mellom produksjon og behov». FrP vil derimot «fjerne produksjonsbegrensninger, slike som kvoteordninger og konsesjonsgrenser», og Høyre vil at «konsesjonsgrenser og kvoteordninger for produksjon i jordbruket gjennomgås og optimaliseres med hensyn til både geografi og lønnsomhet».

Hvem vil merke matprodukter slik at man ser miljøavtrykket og/eller hvordan dyrene har levd?

Riktig! Feil

Til tross for bred faglig enighet om behovet for kostholdsendring mot mer plantebasert mat for å bevare naturmangfoldet og begrense klima- og miljøpåvirkning, mangler folk flest kunnskap om hvordan maten vi spiser påvirker verden rundt oss, samt insentiver til å endre adferd. Miljømerking av matvarer som gir objektiv informasjon om varens klimapåvirkning, vil være en enkel og effektiv måte å gjøre det lettere å velge bærekraftig. Folk trenger også informasjon om hva som har skjedd med dyrene bak animalske produkter, men flere typer «dyrevelferdsmerking» ligner mer på reklame. NOAH har fremmet klima- og miljømerking av matvarer, og nøytral produktinformasjon som beskriver produksjonsmetodene dyrene utsettes for.

MDG vil kreve at «alle animalske produkter merkes med informasjon om hvordan dyr har blitt behandlet i produksjonen etter modell fra næringsdeklarasjonen» - et punkt som NOAH har foreslått av hensyn til objektiv rapportering av produksjonsforhold i husdyrindustrien. De vil også «innføre en nasjonal merkeordning for informasjon om klima- og miljøavtrykket til produkter og tjenester som selges i Norge». SV vil «betre merking av klima- og miljøavtrykket til maten ut til forbrukaren», og Venstre vil «innføre en nasjonal merkeordning for klimavennlig mat» og «støtte merkeordninger som gjør det lettere for forbrukeren å velge dyrevennlige produkter». AP vil «sørge for at forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan arbeidsforholdene er for de som lager dem». Høyre vil «styrke arbeidet med merking av norske landbruksprodukter», og vil «utrede en CO2-merkeordning på alle varer, slik at forbrukere kan ta mer informerte valg». Rødt vil at «produsentene skal informere tydelig om produktets miljøavtrykk» - men ikke hvordan. KrF skriver at «forbruker har krav på god informasjon», men ikke noe utover det. SP vil «jobbe for bedre opprinnelsesmerking og produktinformasjon på matvarer», uten å nevne verken klima eller dyrevelferd.

Hvem vil jobbe for kjøttkutt?

Riktig! Feil

En overgang til et mer plantebasert kosthold fremheves fra både miljø- og helsepolitisk hold, men ikke alle partier tør å anerkjenne at satsing på planteproduksjon må gå hånd i hånd med tiltak for å redusere produksjon og forbruk av kjøtt og husdyrprodukter. Ifølge Klimapanelets landrapport vil kostholdsendring mot mer plantebasert mat bidra til måloppnåelse i 12/17 av FNs bærekraftsmål. Å velge plantebasert er ifølge Universitetet i Oxford det beste du som enkeltperson kan gjøre for miljøet. Miljødirektoratets Klimakur 2030 fremmer redusert kjøttforbruk som et av de aller mest ressurseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp fra landbrukssektoren i Norge. Å kutte kjøttet er også det beste dyrevelferdstiltaket for dyrene i landbruket. NOAH har oppfordret partiene til å konkret jobbe for at kjøttforbruket skal reduseres med 50% innen 2030.

Mens MDG har «et langsiktig mål om å halvere det norske kjøttforbruket», vil Venstre «støtte tiltak for å redusere kjøttforbruket». SV vil «gradvis minske kjøttproduksjon som ikke baseres på norske ressurser og klimavennlig driftsform» - dette er for uklart til å kunne tolkes som en klar erkjennelse av at det totale kjøttforbruket må ned. Øvrige partier sier ingenting konkret om behovet for å redusere kjøttforbruket. Fremskrittspartiet på sin side vil «motsette seg en politikk som bygger på å plage egne innbyggere med symbolpolitikk (…) eksempler på dette er (….) avgift på produksjon av rødt kjøtt (…)». SP mener - stikk i strid med tilgjengelig forskning - at «norsk kjøttproduksjon fra storfe og småfe er et viktig globalt bidrag til en mer klimavennlig matproduksjon»...

Hvem vil satse på grøntproduksjon til menneskemat?

Riktig! Feil

I følge FN og Klimakur 2030 er det helt avgjørende at vi endrer kostholdet mot å spise mer planter og mindre husdyrprodukter om vi skal nå klimamål, og verne naturen og det biologiske mangfoldet. Per i dag brukes over 90 % av Norges begrensede jordbruksareal til å produsere husdyr og husdyrfôr, men vi har et stor potensiale for å dyrke mer frukt, grønnsaker, poteter, korn og planteprotein som åkerbønner og erter. Dette vil også styrke den norske selvforsyningsgraden som er historisk lav om man korrigerer for fôrimport. NOAH har foreslått å øke den norske produksjonen av matvekster.

Alle partier unntatt FrP og Ap er tydelige på at de vil satse på økt produksjon av frukt, grønt og korn i Norge. MDG vil «øke produksjonen av matkorn, frukt, bær, grønnsaker og belgvekster», og «sette i gang en storsatsing på å øke både etterspørselen og produksjonen av plantebasert mat». Venstre vil halvere klimautslippene fra jordbruket innen 2030, og «for å nå nasjonale mål for matsikkerhet, helse og klima må vi produsere mer korn, poteter, frukt og grønnsaker». De vil «bruke en større del av tilbakeføringene for å stimulere til økt planteproduksjon» og «støtter mer produksjon i urbant landbruk, i kolonihager og parsellhager». KrF vil «legge til rette for økt norsk produksjon av varer vi ikke er selvforsynt med i dag, som korn, frukt og grønt». SV vil «stimulere til meir dyrking av korn, frukt og grønsaker». Rødt skriver: «Korn og grønnsaker skal produseres på de arealene som er best egna til det, og skal i størst mulig grad brukes direkte som menneskemat.» Høyre vil «jobbe for økt norsk grøntproduksjon». Også SP vil «satse mer på planteproduksjon av grønnsaker, frukt og bær for å styrke norsk selvforsyning».

Mens Frp bare nevner «satsing på planteprotein», uten at de sier om dette er til fôr eller menneskemat, sier Ap at de vil øke norsk selvforsyningsgrad opp til 50% - korrigert for fôrimport, men sier ingenting spesifikt om plantematproduksjon.

Hvem vil satse på planteprotein til menneskemat?

Riktig! Feil

For å redusere klimagassutslipp, bedre folkehelsen, dyrevelferden og matsikkerhet må vi spise mer planter og mindre husdyrprodukter. Da er det særlig viktig å øke forbruk og produksjon av proteinrike planter. Ifølge forskere fra NIBIO og NMBU er det fullt mulig å øke produksjonen av proteinvekster som erter og åkerbønner i Norge. NOAH har foreslått å sikre tilstrekkelige midler over jordbruksavtalen til en storstilt satsing på norske proteinvekster.

Bare MDG og Venstre er tydelige på at de vil satse på planteprotein til menneskemat. Venstre sier at «Norge har stort potensial for dyrking av planteprotein til menneskemat», og MDG vil styrke «produksjon av proteinrike planter som bønner og nøtter». Rødt sier at de vil «erstatte importerte proteinråvarer med mest mulig norske alternativer og stimulere til dyrking av mer og bedre korn og grovfôr», og FrP sier at de vil «forske på utvikling av plantebasert proteinråstoff i Norge», men disse to partiene nevner ikke menneskemat spesifikt. SP nevner ikke proteinvekster, men skriver at «etterspørselen etter vegetarmat bør dekkes av norske produkter».

Hvem vil vri landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til plantebasert mat?

Riktig! Feil

FNs klimapanel og naturpanel understreker at husdyrproduksjon innen landbruket er en av hoveddriverne for tap av naturmangfold og utslipp av klimagasser. 83% av landbruksarealene på verdensbasis går til husdyrproduksjon, og vi kan ikke kutte i klimagassutslipp og samtidig lette trykket på naturen, uten å redusere produksjonen og forbruket av produkter fra dyr. I dag går 96 % av norske landbrukssubsidier til kjøtt og melk. Det er nødvendig at subsidiene til landbruk vris fra animalsk produksjon til planteproduksjon. NOAH har oppfordret partiene til å gå inn for dette.

Venstre er det eneste partiet som er tydelige på at de «vil vri en større del av landbrukssubsidiene over på grønn matproduksjon».

MDG kan indirekte tolkes dithen at de vil vri subsidiene over på planteproduksjon, da de vil øke planteproduksjon til menneskemat, halvere kjøttforbruket og mener at «virkemidlene over jordbruksavtalen må gjennomgås for å sikre at disse ivaretar de overordnede målene i landbrukspolitikken». Men de vil samtidig at «virkemidlene i jordbruksavtalen tilrettelegger for økt beitebruk og dyrking av proteinrikt fôr», og i valgkampen 2021 uttalte MDG til Nationen at de vil tredoble utmarksbeiter. Det er derfor ikke gitt at kjøttsubsidiene går ned med MDGs politikk. Høyre har som «målsetting at bondens vesentligste inntekter skal hentes fra markedet», hvilket betyr mindre subsidier. Men de vil likevel at subsidiene over jordbruksavtalen «skal ha effektiv drift og bærekraftig produksjon tilpasset markedets behov som primært mål» og «innrette tilskudd» for «mest mulig effektiv drift» - og det er ingen prioritering av vegetabilsk produksjon. FrP mener dagens system med «massive overføringer» ikke fungerer og vil «gradvis gjennomføre reduksjoner i næringsoverføringene». Men de vil likevel at «tilskuddstaket fjernes» - hvilket betyr at desto flere dyr bønder har, desto mer subsidier får de. FrPs forhold til landbrukssubsidier er derfor selvmotsigende, og det er uansett ingen prioritering av plantebasert mat.

AP vil øke flere av subsidiene til animalsk produksjon, bl.a. «økt tilskudd til bruk av utmarksbeite» og øke overføringene til landbruket generelt uten noen prioritering av plantebasert mat. Rødt vil ha mer tilskudd til mindre bruk, men nevner ingen prioritering av grønt landbruk. SV vil ha økte tilskudd til animalsk produksjon, men ikke til større bruk. De har som «mål å doble beitebruken gjennom blant anna å auke beitetilskotet og premiere mjølk og kjøt frå grasfôra produksjon», «utvikle meir norskbasert kraftfôrproduksjon» og «nye tilskot» til geit og ku. De mener «tilskot skal i større grad rettast inn mot auka bruk av marginale areal, miljøvenleg og berekraftig drift, ivaretaking av kulturlandskapet og stimulering til eit godt biomangfald». Dette kan i praksis bety mer tilskudd til produksjon av rødt kjøtt (sau, ku) - til tross for formuleringer om «miljøvennlig og bærekraftig drift», da landbruket i Norge fremstiller nettopp beitenæringen som «miljøvennlig» i strid med internasjonale miljøforskeres klare råd. SP mener beitetilskudd og husdyrtilskudd «må økes», og vil dermed ha enda mer kjøttsubsidier. KrF vil øke flere tilskudd knyttet til animalsk produksjon, og nevner ingen prioritering av plantebasert produksjon - men vil «vurdere å legge insentiver for oppfylling av klima- og miljømålene til en egen post i jordbruksavtalen».

Hvem vil fjerne moms på frukt og grønt?

Riktig! Feil

Ettersom forbruker er prisbevisst og det er husdyrproduktene som mottar mest subsidier over landbruksoppgjøret, burde det stimuleres til økt plantebasert forbruk gjennom å fjerne moms på frukt, grønt og vegetariske ferdigprodukter – i tillegg til vridning av subsidier bort fra kjøttsektoren. NOAH har foreslått å fjerne moms på frukt, grønt og vegetarprodukter for å stimulere til økt forbruk av dette.

MDG vil fjerne moms på frukt, grønt og bær, mens Rødt vil «fjerne moms på norskprodusert frukt, grønt og vegetarprodukter for å stimulere til økt forbruk av dette». KrF hadde et punkt om dette i programutkastet, men fjernet dette i sitt endelige program. Øvrige partier nevner det ikke.

Hvem har en tydelig politikk på at staten ikke skal være involvert i dagens «opplysningskontorer» for kjøtt, egg og melk?

Riktig! Feil

Mange forbrukere vet ikke at opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) og for melk og meieriprodukter (OFM) ikke er statlige organer. OEK og OFM eksisterer kun for det formål å få folk til å spise mer animalske produkter, men statens involvering og tilrettelegging villeder forbrukerne. Det bør være Helsedirektoratets oppgave å formidle kostråd til befolkningen, ikke oppgaven til et «opplysningskontor» med en næringsrettet agenda. NOAHs innspill til partiene er å trekke seg ut av organiseringen av de animalske reklamekontorene, og heller opprette et statlig opplysningskontor som baserer seg på kostrådene og faglige råd om miljø, klima og dyrevelferd.

MDG ønsker «å legge ned opplysningskontorene for egg, kjøtt og meieriprodukter til fordel for næringsuavhengig opplysning om bærekraftig mat og sunt kosthold». FrP ønsker å fjerne systemet med markedsreguleringer og målpriser, som også vil innebære opplysningskontorene.

Venstre ønsket omorganisering av opplysningskontorene i sitt førsteutkast, men dette er fjernet i endelig program. Høyre ønsker å «gjennomgå innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse». I jordbruksmeldingen fra 2017 foreslo regjeringen, bestående av Høyre og FrP, at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Dette ble stoppet av SP, AP, SV og KrF som vedtok: «Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.» Høyre, FrP, Venstre, MDG og Rødt var altså ikke med på å videreføre opplysningskontorene for kjøtt, egg og melk.

Hvem vil at anskaffelser i regi av offentlig sektor skal bidra til mest mulig bærekraftig forbruk og produksjon?

Riktig! Feil

Offentlig sektor har stor påvirkningsmakt, ved å fokusere på bærekraft i offentlige innkjøp bidrar de både til at det lønner seg for bedrifter å satse på bærekraft, og de legger til rette for at forbrukerne kan ta mer bærekraftige valg når de bruker offentlige tjenester. Ved å tilby plantebasert mat hver dag, kan kantiner og andre offentlige tilbydere skape et inkluderende mattilbud som fremmer både helse, miljø og dyrevelferd. Helsedirektoratet oppfordrer allerede som et minstekrav at det på kommunale institusjoner «alltid kan tilbys et vegetarisk alternativ», og at hovedtilbudet bør være vegetarisk «minst én gang i uka eller oftere». NOAH har foreslått å bruke offentlige anskaffelser til å redusere kjøttforbruket, og at kommunale institusjoner alltid tilbyr et vegetarisk valg.

MDG er tydelige på at «stat, kommuner og fylker skal bruke innkjøpsmakten sin til å velge, kortreist, plantebasert, sunn og økologisk mat i egen virksomhet, institusjoner og foretak, med et mål om minimum 20 % andel økologisk». Rødt vil «bruke offentlige innkjøp strategisk for å fremme bærekraftig produksjon og forbruk og sikre at miljø skal veie tyngre enn pris i offentlige innkjøp». SV vil «vektlegge miljø minst 50 prosent i alle anbudsprosesser og innfase nullutslippskrav i offentlige anbud». Høyre vil «kreve at kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter legger bærekraftsmålene til grunn for sitt arbeid». AP ønsker å vektlegge klima og naturhensyn sterkere i offentlige anskaffelser. KrF vil «sette krav til at anskaffelser i regi av offentlig sektor bidrar til mest mulig bærekraftig forbruk og produksjon». Sp vil «stille krav om at miljø og klima skal vektes med minst 30 % i offentlige anskaffelser der innkjøpene har miljø- og klimapåvirkning». Venstre sier at «offentlig innkjøpskraft kan støtte opp om markedet for sirkulærøkonomiske løsninger i Norge», og vil overordnet «gjøre det vanskeligere å velge miljøfiendtlig, og enklere å velge miljøvennlig» - men er ikke spesifikke på miljøkrav for offentlige anskaffelser.

Hvilket parti var det første til å fremme NOAHs forslag om likeverdig vegetartilbud i offentlige kantiner?

Riktig! Feil

MDG var de første til å fremme dette i flere kommuner.

Dyr i landbruket
Ikke helt i mål!
Du må nok oppdatere deg litt mer på partienes politikk for dyrene. Heldigvis kan du gjøre det på disse sidene!

Tilbake til quizene
Dette var ganske bra!
Her har du kommet godt i gang med kunnskapen om partienes politikk for dyrene. Du kan lære mer på disse sidene!

Tilbake til quizene
Gratulerer!
Du har god oversikt over partienes politikk for dyrene. Lykke til med valget!

Tilbake til quizene

Del dine resultater: