Quiz: Dyr i havet
Hvem vil forby hvalfangsten?
Hvalfangst er svært kontroversielt internasjonalt på grunn av smertefulle avlivingsmetoder, og hvalenes viktighet for havøkosystemene. Likevel er hvalfangst tillatt i Norge - i tillegg til Japan og Island. Myten om at sjøpattedyr «må beskattes» fordi de spiser fisk, er utdatert og ikke i tråd med moderne kunnskap om at økosystemene i størst grad bør få være i fred. Harpunering av hval er kritisert av veterinærer og biologer over hele verden, og hele 20 % av hvalene lever i betydelig tid med eksplodert granatharpun i kroppen. Den norske hvalfangsten bryter dessuten med internasjonale avtaler. NOAH fremmet avvikling av hvalfangst overfor partiene.
MDG er det eneste partiet som vil «avvikle den kommersielle hvalfangsten». Rødt nevner ikke fangsten, men er opptatt av at «skyting av seismikk skal ta hensyn til sjøpattedyr og alle andre havlevende dyr. Sjøpattedyr skal derfor inkluderes i dagens seismikkveileder». Noen partier er åpenlyst for fangst: KrF vil arbeide for «en internasjonal aksept» for fangst av sjøpattedyr. FrP omtaler sjøpattedyrene som «ressurser» som «må beskattes», og mener det «må arbeides internasjonalt for å få på plass løsninger som sikrer muligheten for eksport av sjøpattedyr». SP nevner ikke hval, men mener «havområdene skal som utgangspunkt benyttes til (...) fangst av viltlevende arter».
Hvem vil stanse selfangsten?
Selfangst er 80 % subsidiert av skattepenger og produktet er primært pels og kosttilskudd (olje). Fangsten risikerer skadeskyting og fangstmetodene innebærer frykt og smerte. Det er sterkt problematisk å bruke skattepenger til dette. Stortingsmelding om sjøpattedyr stadfester at det ikke er noen økologiske grunner til å ta fange sel. Tvert imot er det grunn til bekymring for grønlandsselen som er en isavhengig art og rammes av klimaendringer. Seler jaktes i yngletiden, noe som er i strid med de generelle prinsippene i viltforvaltningen. NOAH jobber for å fjerne subsidiene til selfangst fra statsbudsjettet, og for å forby selfangst.
Venstre er det eneste partiet som skriver at de vil «fjerne subsidier til selfangst». Høyre/FrP-regjeringen fjernet subsidiene i statsbudsjettet 2015, men FrP-statsråden innførte dem igjen. Flere partier støtter subsidiene indirekte: KrF vil arbeide for «en internasjonal aksept» for fangst av sjøpattedyr. FrP omtaler sjøpattedyrene som «ressurser» som «må beskattes», og mener det «må arbeides internasjonalt for å få på plass løsninger som sikrer muligheten for eksport av sjøpattedyr». SP nevner ikke sel, men mener «havområdene skal som utgangspunkt benyttes til (...) fangst av viltlevende arter».
Hvem vil gjøre noe med dyrevelferdsproblemene i fiskeoppdretten?
Fiskeoppdretten er bygd opp på en måte som om det ikke var levende vesener man hadde med å gjøre. Fisker omfattes også av dyrevelferdsloven. Men næringen har i dag store problemer knyttet til sykdom og dødelighet, og Veterinærinstituttet slo fast i 2021 at det ikke har vært noen bedring for fiskenes helse og velferd. NOAH jobber for at de store dyrevelferdsmessige utfordringene i fiskeoppdrett erkjennes, herunder også for leppefisk som brukes til avlusing.
Venstre vil «sette strengere krav for å bedre dyrevelferden i oppdrettsnæringen». MDG vil «skjerpe kravene til dyrevelferd for oppdrettsvirksomheten, blant annet ved å redusere antall fisk per merd, avvikle lusebehandling med leppefisk og termisk avlusning, samt utvide kravene til rapportering av sykdommer». SV vil «styrke dyrevelferden i oppdrettsnæringen, gjennom hele produksjonssyklusen, og styrke Mattilsynets sanksjonsmuligheter». Rødt vil «forby bruk av leppefisk/rensefisk», og at «det skal ikke være mer enn 200 000 fisk i hver merd og mengden biomasse må reduseres og bli mer bærekraftig». AP vil «styrke arbeidet med å bedre fiskehelse og dyrevelferd i oppdrettsnæringen». KrF vil at «medikamentell behandling av lakselus ikke skal tillates» og «skjerpe kravene til håndtering av rensefisk i oppdrettsanlegg for å redusere dødeligheten». FrP er ikke regnet med, da de kun skriver at de vil «stille strenge krav til næringen innenfor velferds- og miljøkriterier som dødelighet, sykdom, lakselus, rømming og utslipp» - ikke at det skal være strengere enn dagens krav. Høyre er heller ikke talt med, selv om de vil ha «høye krav til dyrevelferd for alle husdyrslag». Det presiserer ikke høyere krav, og punktet står under landbruk, mens dyrevelferd ikke er nevnt under havbruk. SP vil «sikre bærekraft og god dyrevelferd i havbruksnæringa», men innrømmer ikke at det er dyrevelferdsproblemer som må gjøres noe med per idag.
Hvem vil avvikle bruk av «rensefisk» i fiskeoppdretten?
Rensefisk er fisker som brukes i fiskeoppdrett for å bekjempe lakselus. Til sammen brukes 50 millioner «rensefisk» – som leppefisk og rognkjeks – til avlusing hvert år. Alle disse dør - primært av sykdom og skade. Ekspert på fiskehelse, veterinærprofessor Trygve Poppe, har uttalt at bruk av rensefisk klart brudd på dyrevelferdsloven. NOAH jobber for å forby bruk av rensefisk.
MDG vil «avvikle lusebehandling med leppefisk og termisk avlusning». SV skriver at «dagens bruk av rensefisk må fases ut». Rødt vil «forby bruk av leppefisk/rensefisk». Ingen andre partier nevner dette, men KrF skriver at de vil «skjerpe kravene til håndtering av rensefisk i oppdrettsanlegg for å redusere dødeligheten».
Hvem vil ha forbud mot «termisk avlusing» av oppdrettsfisk?
Termisk avlusing er den mest brukte metoden for avlusing i oppdrettsnæringen, og utgjorde i 2018 68 % av medikamentfrie behandlinger. Termisk avlusing innebærer at fisken legges i varmt vann på temperatur mellom 28 og 34°C. Undersøkelser viser at dette ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig, da fisken viser tydelig tegn på smerte ved slike temperaturer. Mattilsynet mente at metoden burde forbys, men snudde så i 2021. NOAH jobber for å innføre forbud mot bl.a. termisk avlusing av oppdrettsfisk.
Rødt vil «stanse bruk av termisk avlusing og andre avlusingsmetoder som utfordrer fiskevelferden inntil det er dokumentert at metoden ikke påfører fisken vesentlig lidelse». MDG vil «avvikle lusebehandling med leppefisk og termisk avlusning». Øvrige partier nevner ikke termisk avlusing.
Hvem går inn for å øke utnyttingen av fisker i oppdrett?
Fiskeoppdrett har store dyrevelferds- og miljøkonsekvenser, og NOAH fremmet at man må nedskalere oppdretten. Dessverre vil flere partier isteden øke oppdretten, og innser ikke at problemene nettopp er koblet til masseproduksjonen av levende skapninger.
FrP vil ha «økt ekspansjon» og «oppdrett av nye arter» i havbruksnæringen, og de vil endre beregningene for «maksimalt tillatt biomasse» i merdene for å øke produksjonen. Høyre mener oppdrettsnæringen «har et svært stort vekstpotensial fremover» og vil «at fiskeri- og havbruksnæringen skal ha gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser» og vil «forenkle, effektivisere og modernisere byråkratiet og regelverkene». De vil «realisere oppdrett på nye arter». SP «er opptatt av at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringa». KrF vil «legge til rette for en bærekraftig vekst innen havbruksnæringen». SV og AP vil «styrke dyrevelferden», men AP vil likevel «doble verdiskapningen i havbruk innen 2030» og SV sier at «havbruk gir Norge stor verdiskapning og det er store muligheter for videre industriell satsing». Venstre vil satse på plantebasert sjømat og «bedre dyrevelferden» i oppdrett, men samtidig mener de næringen «har stort vekstpotensial, men må alltid ta hensyn til naturens tåleevne».
Rødt er sterkt kritisk til fiskeoppdrett, og mener «det skal ikke være mer enn 200 000 fisk i hver merd og mengden biomasse må reduseres og bli mer bærekraftig». De mener også at «tillatelser til fiskeoppdrett bare skal gis gjennom enkle funksjonskrav: merdene er rømningssikre, forurensningsfrie, gir full sykdomskontroll og høy fiskevelferd og fisken er lusefri» og det er tydelig at de ikke ønsker økning i oppdretten. MDG innrømmer at fiskeoppdrett har «store utfordringer knyttet til dyrevelferd». De mener «omfanget av oppdretten må tilpasses et nivå som er forsvarlig av hensyn til miljø og dyrevelferd», men vil tillate nye lukkede anlegg og vekst på eksisterende anlegg med «null utslipp, null lus, null rømming». De vil satse på plantebasert havbruk. MDG er dermed uklare om eventuell vekst i oppdrett, men summen av tiltak lener mot at de ikke går inn for vekst.
Hvem sier de vil aktivt motarbeide vern av havområder?
Verdens hav påvirkes negativt av menneskelige aktiviteter, og livet i havet blir stadig mer sårbart. 90% av utnyttede fiskebestander er overutnyttet eller fullt ut utnyttet. Internasjonale forskere anbefaler nå vern av 30% av verdens havområder innen 2030. NOAH jobber for økt vern av natur og dyr - også i havet.
To partier viser ekstra motvilje mot vern: SP er de eneste som spesifikt vil «begrense omfanget av marine verneplaner» og mener at «havområdene skal som utgangspunkt benyttes til bærekraftig matproduksjon og fangst av viltlevende arter». FrP mener mye om havet - først og fremst vil de ha «videre vekst i petroleumsnæringen, maritim næring og sjømatnæringen». Samtidig er de «bekymret for miljøproblemer og trusler marin forsøpling er mot fisk, fugl og sjøpattedyr» - og næring. De mener likevel generelt at «prinsippet om «vern gjennom bruk» skal uansett legges til grunn», og «restriksjoner knyttet til vern skal kun være utformet for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget». De teller med som motstandere av vern, da de vil «være med å vurdere opphevelse av allerede vedtatte verneområder, dersom det finnes gode grunner for dette».
Høyre skriver at «økosystemene i havet er i endring som følge av klimaendringer, forurensing og overfiske. Dette er en utfordring Høyre vil ta tak i», og «restaurering og bevaring av natur- og artsmangfold i tråd med internasjonale forpliktelser». Samtidig skriver de ikke noe om vern, men tvert imot at «satsing på havbaserte næringer er et viktig bidrag til å løse disse problemene». De har stor vekt på næringsinteresser, men skriver likevel ikke at de er imot vern. AP vil etablere «Naturkur» etter modell av «Klimakur» og «sikre representativt vern av norsk natur». Selv om de også har stor vekt på næringsinteresser, er de derfor ikke imot hav-vern.
MDG vil «verne minst 30 prosent av Norges havområder.» Venstre vil «styrke vernet til havs med langt flere og større marine verneområder». Rødt vil ha en «verneplan for å sikre minst at 30 prosent av maritime økosystemer (…) er vernet innen 2030». SV mener at «minst 10 prosent av skogen og havet må vernes». KrF vil at et «representativt utvalg av norske naturtyper tas vare på for fremtiden, gjennom nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder og marine verneområder».
Hvem var i regjering da Norge gjenopptok hvalfangsten i strid med internasjonale avtaler?
Arbeiderpartiet var i regjering i 1993, da Norge gjenopptok hvalfangst.
Tilbake til quizene
Tilbake til quizene
Del dine resultater: