1/10

Senterpartiet

Sp fortsetter å rendyrke sin profil som partiet som setter næring foran hensyn til dyr – alltid. Sp har profilert seg på å øke kjøttproduksjon og skyte flere rovdyr. Men de får 1 poeng for å også ville øke grøntproduksjonen.

SP: Norges mest dyrefiendtlige parti

Senterpartiets har – både i posisjon og opposisjon – opp igjennom årene fremmet næringers særinteresser foran miljø og dyr i sin politikk, og viderefører i programmet den tydelige naturfiendtlige linjen. Dette på tross av at de selv skriver «miljø- og klimaproblemene er vår tids største utfordring. Dette er en ramme rundt all politikk».

Senterpartiet tok i 2017 inn ordet «dyrevelferd» i programmet, og nevner dette også denne gang i et par setninger under kapittelet «Jordbruk»: «Den som eier dyr skal sikre gode forhold for dyrene. Senterpartiet vil opprettholde og utvikle et godt og strengt regelverk for dyrevelferd, basert på kunnskap om dyras behov.» SP skriver også at de vil «arbeide for at norsk landbruk også i fremtiden skal ha dyrevelferd i verdenstoppen basert på kunnskap om dyras behov». Problemet er bare at Norge ikke har dyrevelferd i verdenstoppen, og det har SP aktivt bidratt til. Ordet «dyrevelferd» i SPs program fremstår som lovprisning av status quo heller enn løfter om forbedring. Også for reindrift og fiskeoppdrett vil de «sikre god dyrevelferd», uten konkrete forbedringsforslag.

SP er fortsatt først og fremst et særinteresseparti for bl.a. landbruksnæringen. De vil øke norsk matproduksjon basert på dyr – både til havs og på land. De vil gjøre matproduksjonen mer «klimaeffektiv» og er opptatt av at utslipp skal måles «per produsert enhet». I et dyrevelferdsperspektiv er dette bekymringsverdig, da det vil innebære å presse husdyrene til å produsere mer, på kortest mulig tid. De hevder at «norsk kjøttproduksjon fra storfe og småfe er et viktig globalt bidrag til en mer klimavennlig matproduksjon», til tross for at denne produksjonen har høyest klimagassutslipp av all matproduksjon i Norge. Samtidig som Senterpartiet tufter sin jordbrukspolitikk på at Norge har begrenset mengde matjord, vil de ironisk nok også satse på produksjon av fôr til landbruk og havbruk basert på norske ressurser – på de samme knappe jordressursene. Når det er sagt finnes det noen få lysglimt i partiets program, blant annet vil de satse på mer produksjon av grønnsaker, frukt og bær for å styrke norsk selvforsyning og dekke forbruksveksten av disse varene, øke norsk kornproduksjon og legge til rette for at «etterspørsel av ferdigmat og vegetarmat bør dekkes av norske produkter». At SP erkjenner den voksende vegetartrenden er et positivt skritt. De vil også «sørge for at erstatningsordninger for avlingsskader i landbruket tilpasses klimaendringene» – dette er viktige tiltak for å styrke det plantebaserte landbruket. Men SP vil også ha økte kjøttsubsidier – de vil «sikre at beitemark er i bruk og stimulere til økt beiting» og mener at både beitetilskudd og husdyrtilskudd «må økes.»

SP mener at det er store muligheter for vekst i havbruket og de vil legge til rette for dette. De vil «sikre tilstrekkelig råstoff til industrien slik at det skapes lønnsomme bedrifter både på hav og land». Råstoff i dette tilfellet er fisk. De vil ha oppdrett av nye arter, fangstbasert akvakultur og levendelagring av villfisk, men på den positive siden også tang- og tareproduksjon. Senterpartiet vil «begrense omfanget av marine verneplaner» og konstaterer at «havområdene skal som utgangspunkt benyttes til bærekraftig matproduksjon og fangst av viltlevende arter».

Programmet bærer tydelig preg av partiets negative holdning til vern av natur, og deres ønske om at lokalt selvstyre skal overstyre nasjonale og internasjonale forpliktelser på naturvern. Når det gjelder vern mener de at «vern gjennom bruk» er eneste løsning og at vi ikke kan «frede oss fram» til bærekraftig utvikling. Men på tross av sin negative holdning til vern for bevaring av natur og dyr, har Senterpartiet ingenting imot å bruke vern for å beskytte næringsinteresser. For eksempel vil de tilrettelegge for verdiskaping av reinkjøtt ved å sikre fortsatt vern av reindriftas beitearealer, og de vil «verne om jakt, fangst og fiske». Videre vil partiet satse stort på intensivering av skogbruket, gjennom utbygging av skogsbilveier, tettere planting og gjødsling.

SP har et eget kapittel på to hele sider om rovdyr – med utelukkende negativ vinkling. De vil «opprettholde utstrakt beitebruk og annen utmarksbruk i hele landet», og mener «jaktinteressene som berøres av rovviltforvaltningen er betydelige. Disse er i dag særlig rammet innenfor ulvesonen». Ikke overraskende vil SP styrke rovviltnemndenes fullmakter, etablere nye bestandsmål for alle store rovdyr, flytte den statlige rovviltforvaltningen til Landbruks- og matdepartementet, ha stående fellingstillatelse på rovdyr i beitesesongen, og sikre at det ved «uttak av skadedyr» er mulig å bruke alle tilgjengelige tekniske hjelpemidler, samt tillate bruk av løshund ved skade- og lisensfelling og sørge for at slike hunder kan trenes i Norge. De presiserer at de vil ha bestandsmål som er maksimumsmål, og vil ha støtteordninger for lisensjegere. De sier ingenting om hva slags bestandsmål de vil ha, men det er ikke urimelig å utlede at det er færre rovdyr SP ønsker. De vil også ha jakt på ørn. Rovdyrpolitikken står ikke i stil til formuleringen «utrydding av dyre- og plantearter forårsaker uopprettelige skader», som også står i programmet…

SP jobbet aktivt mot fremskritt for dyrene da de var i regjering. I opposisjon har de brukt mye taletid på direkte nedsnakking av dyrevern, rovdyrvern og drevet regelrett mobbing av de som velger å ikke spise dyr. SP har også utmerket seg med fiendtlige utspill rettet mot NOAH. I tråd med dette har de hatt fire negative poster på Facebook siste år om vegetarmat. Merkelig nok er SP ikke aktive med å poste rovdyrfiendtlige poster på sine hovedsider – dette overlater de til enkeltpolitikere, lokallag og ungdomslag. I Stortinget derimot, viser de frem rovdyrmotstanden: SP har vært svært aktive med representantforslag, og av 230 forslag berører 16 dyr. Hele 10 forslag omhandler rovviltforvaltning og ønske om mer skyting av rovdyr, to er negative til vern og nasjonalparker, ett foreslår full erstatning til pelsdyrbønder, ett omhandler satsing på geiteproduksjon, ett er om gransking av Mattilsynet og ett er om økt norsk matproduksjon. SP er det mest aktive partiet når det kommer til spørsmål som berører dyr – men spørsmålene har overveiende negativ vinkling. I forrige periode silte de 123 spørsmål i Stortinget; 69 av dem omhandler mer skyting av rovdyr, to om registering av jegere som skyter rovdyr og ett etterspør bruk av midler i rovviltforvaltningen. 14 av spørsmålene handler om at pelsdyrbøndene må få mer penger, mens de har ett om pelsdyroppdrett og dyrevelferd. De har også stilt 10 spørsmål om reindrift, og et om skrantesjuke og sau. De har to spørsmål hvor de fremmer jakt med pil og bue, syv om villsvinjakt, ett om tilrettelegging for jakt for rullestolbrukere, ett er negativt til redusert kjøttforbruk, ett er skeptisk til beregninger gjort for kostholdstiltaket i Klimakur 2030, ett spør kritisk om sponsing av EAT, ett fremmer fiske med krokgarn, og to fremmer insekter i fôr. Spørsmålene som ikke er av ensidig negativ art, er ett om bedre fiskehelse i vassdrag, to om styrket velferd i svinenæringen, ett om inhuman slakt i Kina, og ett om beskyttelse av ærfugl – men det underliggende formålet her var å fremme jakt på oter.

Senterpartiet har i tale og handling vist at deres primærformål er å fremme næringer som utnytter dyr, og de har notorisk motsatt seg fremskritt for dyrevelferd. Noen fagre ord i programmet endrer ikke dette. Men SP får likevel 1 av 10 poeng for deres erkjennelse av at landbruket må satse mer på plantebasert mat.