1/10

Senterpartiet

SP fortsetter å rendyrke sin profil som partiet som er imot dyrs rettigheter, vern av rovdyr og reduksjon i kjøttproduksjon. De er i praksis et like dårlig valg som KrF, men får 1 poeng for dyrevernkapittel og ønske om å øke grøntproduksjonen.

SP: Profilerer seg på dyrefiendtlighet

Senterpartiet fortsetter å være Norges mest dyrefiendtlige parti – denne gang i skarp konkurranse med KrF. I løpet av nåværende stortingsperiode har de fjernet statsstøtte til NOAH og fremmet en rekke negative tiltak for ville dyr – ikke minst de truede rovdyrene. De har også trenert dyreverntiltak mens de har vært ansvarlig for en svært lite ambisiøs dyrevelferdsmelding. Senterpartiet viser tydelig at de prioriterer enhver næringsinteresse over dyrevelferd.

I sitt nyeste program har SP imidlertid inkludert et eget kapittel om dyrevelferd: «Dyrevelferd og dyrehelse». Her skriver de at «det skal være en garanti for god dyrehelse og dyrevelferd at en matvare er produsert i Norge». Videre skriver partiet at de vil «forskriftsfeste regler om avl av dyr for å bekjempe avl på usunne egenskaper», de vil «utarbeide holdningskampanjer for å bevisstgjøre folk om ansvaret ved å skaffe seg kjæledyr» og at de vil «forebygge dyretragedier». Det er likevel lite som sier noe om hvordan partiet faktisk vil oppnå bedre dyrevelferd i Norge, og i praksis har de motsatt seg de aller fleste tiltak som faktisk kunne oppnå bedre dyrevelferd – inkludert forbud mot usunn avl på kyllinger.

SP presenterte den nye dyrevelferdsmeldingen før de gikk ut av regjering. Den ble bredt kritisert for å være lite ambisiøs, og var i store trekk en skjønnmaling av kommersielt dyrehold i Norge. Den bar sterkt preg av SPs ønske om å gjøre minst mulig for dyr, og samtidig beskytte næringene mot alle tiltak som måtte koste penger. Enkelte reelle endringer ble likevel vedtatt – forbud mot burhøner og salg av reptiler. SP stemte som ventet imot alle forbedringsforslag fra opposisjonen i forbindelse med meldingen.

SP var også i stor grad ansvarlig for ny viltlov, og har tidligere fremmet forslag om buejakt. De er nok derfor i stor grad medansvarlig for at loven fjernet den beste garantien mot legalisering av buejakt – kravet om kruttvåpen. I behandling av ny lov satt SP i opposisjon, og stemte imot alle dyrevennlige forslag.

Senterpartiet viderefører sitt omfattende, negative kapittel om rovdyr også i neste periodes program. Også i offentlig debatt er SP den fremste pådriveren for utryddingspolitikk overfor truede rovdyr. Partiet vil blant annet, stikk i strid med alle faglige anbefalinger, «etablere nye, reduserte bestandsmål for ulv, jerv, gaupe, bjørn og ørn». De ønsker mer makt til rovviltnemndene, å flytte ansvaret for rovviltforvaltningen til Landbruks- og matdepartementet og gi lisensjegere og skadefellingsmannskap ytterligere virkemidler. De vil ha «stående fellingstillatelser» i beitesesongen, tillate bruk av løs på drevet halsende hund ved skade- og lisensfelling og åpne for bruk av «alle tilgjengelige tekniske hjelpemidler» ved skadefelling.

Senterpartiet ønsker også jakt på ørn der de mener det er «tette bestander». De vil si at «dersom en art ligger over bestandsmålet, skal det gjennomføres uttak for å komme ned på målet». I tillegg vil de endre kriteriene for å dokumentere rovvilttap og «kartlegge kostnader og tap som rovviltbestandene påfører lokalsamfunn». Helheten i Senterpartiets rovdyrpolitikk er preget av et ensidig fokus på skyting av rovdyr, uten hensyn til artsvern eller Norges internasjonale forpliktelser.

Senterpartiet setter næringsinteresser foran dyrevelferd også i fiskeoppdretten. De ønsker fortsatt vekst i havbruket, samtidig som de vil «begrense marine verneplaner» og åpne for fiske og oppdrett også i verneområder. Senterpartiet erkjenner at dødeligheten for settefisk og matfisk i norske anlegg er «for høy». De ønsker derfor å sette «strengere krav» til lavere dødelighet. Samtidig er målet tydelig å sikre videre vekst i næringen, snarere enn reell forbedring av livsvilkårene for fiskene.

Når det gjelder landbrukspolitikk har Senterpartiet i offentligheten profilert seg som motstandere av plantebasert mat og vært en populistisk stemme for «mer kjøtt». Programmet er imidlertid mer nyansert – de vil øke norsk planteproduksjon og styrke selvforsyningen, blant annet gjennom satsing på frukt, bær og grønnsaker og fjerning av momsen på norsk frukt og grønt. Samtidig passer partiet på å ikke anerkjenne kjøttkutt som et nødvendig grep for å møte klimautfordringene og bedre både dyrevelferden og folkehelsa.

Når det gjelder natur og økosystemer hevder Senterpartiet at truede arter og sårbare naturtyper «skal ivaretas», men de setter konsekvent lokale næringsinteresser foran vern. De har et utgangspunkt om at «bruk» er bedre enn vern, og vil «begrense marine verneplaner». Partiet «verner» om jakt, fangst og fiske som en del av norsk «kulturarv». Deres friluftspolitikk legger også opp til økt motorferdsel i naturen.

I tillegg til å tydelig vise i sitt nye partiprogram at de ikke vil prioritere dyrene i neste stortingsperiode, har Senterpartiet også demonstrert dette i sitt øvrige politiske arbeid. De har i forrige periode ikke fremmet et eneste forslag om forbedring av dyrevelferd, og de har konsekvent stemt imot alle forslag om bedring av dyrevelferd eller tiltak for å beskytte sårbar natur og truede arter. I stedet har Senterpartiet selv fremmet flere forslag som går ut på å gjøre livet enda vanskeligere for truede rovdyr.

Senterpartiet ligger fortsatt helt i bunn, og får 1 av 10 poeng. Denne gang blir de likevel snytt for jumboplassen – som inntas av KrF. Grunnen til at SP ikke lenger er «verst» er at de nå har inkludert et kapittel om dyrevelferd og på grunn av de få tiltak som tross alt ble vedtatt i dyrevelferdsmeldingen. Noen ytterligere økning er imidlertid umulig for et parti som profilerer seg på å være motstander av dyrs rettigheter, rovdyrs overlevelse og essensiell nedtrapping av kjøttindustrien.