Rødt

Rødt: Et lovende program

I 2021 fikk Rødt et eget dyrevernkapittel i programmet – flere viktige saker var inkludert, og dyrevelferd fremsto som prioritert. I programmet for 2025 har Rødt fortsatt et eget kapittel for dyrevelferd – det skiller dem positivt ut blant partiene som er klart plassert på venstresiden. Imidlertid har ikke Rødt hatt politikere som har løftet dyrevelferd på Stortinget i forrige periode. De har selv tatt initiativ i få saker – ett unntak er å redde villgeitene på Kvist. De har jevnt over stemt riktig for dyrene ved andres initiativer. Men også her er det viktige unntak; Rødt ville øke subsidiene til selfangst da Venstre foreslo å stryke dem, og de har også fremsnakket hvalfangst. Dette må sies å være på kant med eget program – hvor det til nå har stått at dyr skal totalfredes i yngletiden. Selfangst drives kun i yngletiden.

Rødts dyrevern-kapittel lover å «sikre velferd (…) både for viltlevende og domestiserte dyr». Punkter de har holdt fast ved er å styrke dyrepolitiet, heve strafferammen for vold mot dyr, innføre ID-merking av familiedyr, avklare ansvarsforhold for hjemløse dyr, forby handel med ville dyr, fase ut dyreforsøk og forby import av produkter som er produsert med metoder som er forbudt i Norge – hvilket inkluderer oppdrettspels. Det nye programmet vil sette «fastpriser for veterinærbruk», men har ikke løfter om å flytte ansvar for dyrevelferd bort fra landbruksdepartementet slik som tidligere. De vil «forby enkelte eksotiske dyr som familiedyr» – svakere enn i forrige program.

Rødt er også vagere om landbruksdyr, selv om de mener deres velferd skal «vektes tungt». Ved votering rundt dyrevelferdsmeldingen var Rødt imidlertid med på mange initiativer – blant annet å forby kverning av hanekyllinger, forby visse kyllingraser og øke arealkrav.

Programmet er også svakere når det kommer til konkrete tiltak for ville dyr. Da ny viltlov ble behandlet i Stortinget i vår, var Rødts gruppe delt på midten i votering om viktige tiltak som total yngletidsfredning, forbud mot hijakt, fellefangst og skuddpremie. Dette er bemerkelsesverdig i og med at Rødts tidligere program lovet forbud mot hijakt og jakt i yngletiden. Halve Stortingsgruppen voterte dermed i strid med programmet og mot det beste for dyrene. Rødt sto imidlertid fast ved forbud mot buejakt i stortingsvoteringen.

Rødt har vært kritisk til fiskeoppdrett lenge, og vil også i det nye programmet redusere antall oppdrettsfisker, forby termisk avlusing og rensefisk, samt sette grense for lovlig dødelighet. Rødt erkjenner at det viktigste for selvforsyningen er å «øke planteproduksjonen i Norge, direkte til menneskemat», og de vil «kutte moms på norskprodusert frukt, grønt og vegetarprodukter, for å stimulere til økt forbruk av dette». Men de innrømmer ikke at redusert kjøttproduksjon er viktig for klimaet, og mener at «klimautslipp fra landbruket må ikke gå ut over bruken av naturressurser» – det vil si produksjon av beitedyr. Rødt har stort fokus på å «utnytte drøvtyggerne» og produsere norsk kraftfôr til dyr.

Til tross for stort fokus på beite – i den grad at de skriver i natur-kapittelet at «verneområder må ikke hindre tradisjonelt beitebruk» – har Rødt forbedret sin rovdyrpolitikk. Nå har de anerkjent viktige punkter som at bestandsmål skal være minimumsmål, «prioritere forebyggende tiltak (…) prioriter ikke-dødelige tiltak», «økt forståelse for rovdyrenes betydning i økosystemet», øke forståelsen for rovdyrenes «rolle som nøkkelarter i økosystemet», øke bestandene slik at de kan «fjernes fra rødlista» og utvide prioriterte soner for rovdyr. Samtidig vil de ha «lav terskel» for å skyte rovdyr i beiteprioriterte områder. De vil generelt «gjøre mer» for kritisk truede arter, og «forby hogst i fuglenes hekketid».

Rødt har per i dag et av de mest fyldige programmene for dyr, er en tydelig stemme mot fiskeoppdrett, og de har bedret sin rovdyrpolitikk. Imidlertid har de fortsatt et stort fokus på å beskytte produksjon av rødt kjøtt som kommer i strid med både dyrevelferd, klima- og naturvern. De har heller ikke tatt like mye initiativ for dyrene i praktisk politikk som andre partier med gode dyrevernprogrammer, og stortingsgruppa har handlet i strid med programmet med hensyn til vern av ville dyr.

De beholder på 7 av 10 poeng for et godt program. Men de får heller ikke en høyere sum på grunn av dårlig praktisk oppfølging av et godt program i forrige periode.