Kristelig folkeparti

KrF: Konkurrerer i bunnen

Kristelig Folkeparti har lenge vært blant de svakeste partiene når det kommer til dyrevelferd, og i sitt nye program bekrefter de dette tydelig. Partiet har fortsatt ikke noe eget kapittel om dyr eller dyrevelferd, og det de skriver er vagt og uten konkrete forbedringsforslag. KrF skriver at de vil «arbeide for god dyrevelferd i norsk matproduksjon» og at dyr skal «behandles godt og med respekt» og beskyttes mot «unødige påkjenninger» – formuleringer som i praksis bare gjentar allerede eksisterende lovverk.

KrF skriver i programmet at naturen har egenverdi og at tapet av biologisk mangfold må stanses. De vil restaurere natur og ta vare på artsmangfoldet, men viser samtidig en politisk linje som setter jakt, fangst og skogindustri foran reelt vern. De vil sikre retten til «tradisjonell høsting, som jakt, fangst», og sikre at skogvernet «ikke hindrer avvirkning».

I rovdyrpolitikken vil KrF «forhindre etablering av rovdyr utenfor kjerneområdene», effektivisere lisensjakt på jerv og sikre raske uttak av «skadedyr». At de samtidig hevder å ta ansvar for «levedyktige bestander» fremstår som selvmotsigende. Alle punkter i programmet som gjelder rovdyr, er negative for rovdyrene. I den offentlige debatten har KrF kommet også med flere rovdyrfiendtlige utspill i denne perioden.

KrF nevner ikke kjøtt-kutt som tiltak noe sted i programmet sitt – verken for klima, dyrevelferd eller folkehelse. I intervju med NOAHs Ark i 2013 innrømmet daværende partileder Hareide at «i et miljøperspektiv, så vet vi at kjøttindustrien, en stor biff, er med på å skape miljøutfordringer». Denne innsikten er borte fra partiet. Tvert imot, de vil «ikke ha særskilte, egne avgifter på produksjon eller omsetning av rødt kjøtt». Under kapittelet om helse nevner ikke partiet et eneste tiltak for å gjøre det lettere å spise mer i tråd med de nasjonale kostholdsrådene – mer plantebasert. Flere andre partier foreslår å fjerne moms på plantemat, men KrF har ingen tilsvarende grep.

Innen oppdrettsnæringen skriver KrF at kravene til håndtering av rensefisk må skjerpes, uten at de forklarer hvilke «skjerpelser» de konkret ser for seg. De vil også «bekjempe lakselus, sykdom og rømming», men samtidig legge til rette for videre vekst i oppdrettsnæringen og mener det «bør stimuleres til levendefangst og levendelagring av villfisk». Dette står i sterk kontrast til partiets påstand om å ta forvalteransvar for natur og dyreliv.

KrF har i denne stortingsperioden vært nærmest fraværende i det politiske arbeidet for dyrene. De har ikke frontet noen forslag som styrker dyrevelferden til norske dyr, beskytter de ville dyrene eller bevarer naturen. I tillegg har de bidratt til å stemme ned positive forslag fra andre partier. De har også stemt sammen med FrP og SP for mer aggressiv politikk mot rovdyrene flere ganger. Under høringen om den nye viltloven stemte KrF ned alle forslag som ville være positive for dyr. KrF stemte også mot forslaget om å opprette jaktfrie nasjonalparker. Heller ikke under behandlingen av den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd stemte KrF for noen forslag i dyrenes favør. KrF nevner også sjøpattedyr i programmet på en negativ måte – de vil «arbeide for en internasjonal aksept for (…) fangst av sjøpattedyr».

Partiet skriver fortsatt om vern av «skaperverket», men dyrenes interesser er tydelig utelatt fra dette vernet. De siste årene har KrF «krympet» – og i slankeprosessen ser det ut til at de har kvittet seg med politikere som bryr seg om dyr og natur. Allerede i regjeringen så man et KrF som aktivt gikk til angrep på dyrs rettigheter i samfunnsdebatten – og som gjennomførte dyrevelferdstiltak motvillig og med protester. Denne utviklingen har fortsatt – dersom KrF har uttalt seg om dyr i stortingsdebatter, har innleggene hatt et negativt fortegn. Det er ingenting i KrFs politikk som tilsier et ønske om fremskritt for dyrene.

Det er dessverre hard konkurranse i bunnen når det gjelder partienes dyrevernpolitikk, og det skal mye til å frarøve Senterpartiet jumboplassen. KrF har likevel klart dette. Ved å ikke ha noe kapittel om dyrevelferd, ikke stemme for noen positive initiativer for dyr, men tvert imot aktivt ta negative initiativer for dyr innenfor flere områder og etterstrebe en dyrefiendtlig profil i offentligheten, oppnår de i år 0 av 10 poeng.