Høyre

Høyre: Vag dyrevernpolitikk

Høyre har tidligere vært med på å legge til rette for enkelte forbedringer for dyrene da de satt i regjering – fremfor alt takket være samarbeidspartneren Venstre. Men partiet har sjelden selv tatt initiativ til større reformer på området. Partiets stemmegivning i Stortinget i denne perioden har ofte gått imot forslag som ville styrket dyrenes vern. Høyres politikk fremstår som forsiktig og næringsorientert, med lite fokus på dyrenes egenverdi og behov.

Høyre har i sitt nye partiprogram et kapittel som heter «Landbruk, mat og dyrevelferd», men dyrevelferd er knapt nevnt. Kun to punkter berører temaet direkte: Høyre vil ha høye krav til dyrevelferd for alle husdyrslag, og gjøre det lettere å frata dyr fra eiere etter brudd på dyrevelferdsloven. De vil også øke strafferammen og bøtesatsene for grove og grovt uaktsomme brudd. Formuleringene er generelle og gir ingen konkret retning for forbedringer.

Under samme kapittel nevner partiet at de vil gjøre landbruket mindre avhengig av offentlige overføringer, vurdere endringer i jordbruksoppgjøret og styrke satsingen på planteproduksjon som korn, belgfrukter, bær, frukt og grønnsaker. De ønsker også å flytte ansvaret for markedsregulering av melk og kjøtt til en uavhengig aktør, og avvikle markedsregulering av egg. Dette er tiltak som kan bidra til en vridning bort fra de massive kjøttsubsidiene.

Interessant nok publiserte Høyre i 2024 en egen gjennomgang av landbrukspolitikken og «90 ideer for fremtidens landbruk», som går lenger enn det offisielle partiprogrammet. Her skriver Høyre at kjøttforbruket i Norge har doblet seg siden 1959, og at mange spiser mer kjøtt enn anbefalt. De viser også til at kun 18 prosent av befolkningen spiser nok frukt og grønt. Høyre slår fast at økt produksjon og forbruk av plantebasert mat er viktig for klima, helse og selvforsyning. De skriver at det er avgjørende å lykkes med en omlegging av matproduksjonen mot mer plantebaserte produkter, og en vridning av subsidiene. Høyre foreslo samme år å redusere kjøttsubsidiene i sitt forslag til statsbudsjett. Disse viktige punktene burde også ha vært inkludert i partiprogrammet.

I kapitlene om skog og reiseliv er fokuset rettet mot næringsutvikling. Høyre ønsker å utvikle mangfoldet i næringer knyttet til skogen, inkludert kommersielle muligheter innen jakt, fiske og reiseliv. De vil definere jakt, fiske og utmarksopplevelser som næring, og nevner naturens verdi i form av ressurser som vann, mat og energi, ikke som leveområde for ville dyr. Dette gir liten anerkjennelse av naturens egenverdi eller behovet for å beskytte ville arter mot menneskelig påvirkning.

Rovdyr omtales kun kort i programmet. Høyre vil legge det eksisterende rovdyrforliket til grunn, med målsettingen om både beitedyr og bærekraftige rovdyrbestander. De vil forbedre dialogen mellom lokalsamfunn og myndigheter, men sier ikke noe om behovet for å styrke bestandene eller sikre rettsvern for rovdyrene. På egne nettsider sier Høyre at rovdyrforvaltningen skal baseres på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap, men programmet reflekterer ikke dette.

Når det gjelder klima, anerkjenner Høyre at klimaendringene skyldes menneskeskapte utslipp, og at de blir mer alvorlige. Likevel nevner de ikke kjøttkutt som et tiltak for å redusere utslippene. Under kapittelet om helse slår de fast at det trengs en dreining mot mer forebyggende helsearbeid, men uten å nevne kostholdet som en viktig del – og uten forslag for å gjøre det lettere å spise mer i tråd med kostholdsrådene.

Innen havbruk erkjenner Høyre at dødeligheten i oppdrettsnæringen er for høy, og sier at de vil «samarbeide med næringen for å redusere den». Samtidig ønsker de videre vekst og tilrettelegging for oppdrett av torsk og nye marine arter. De presenterer ingen konkrete tiltak for å bedre dyrevelferden i havbruksnæringen. Da Venstre fremmet et forslag om å fjerne subsidiene til selfangst, stemte Høyre imot dette, men samtidig holdt de døren åpen for at subsidiene burde revurderes.

Høyre har i løpet av den siste perioden fremmet kun ett representantforslag som er relevant for dyrevelferd: et forslag om strengere straffer for alvorlig dyrekriminalitet, fremmet sammen med Venstre og FrP. De har dessverre bidratt til å stemme ned en rekke dyrevelferdstiltak fra andre partier, men har enkelte ganger talt positivt for dyrevelferd, reduserte kjøttsubsidier og en mer faktabasert rovdyrpolitikk i stortingsdebatter.

Under arbeidet med ny viltlov stemte de blant annet mot forbud mot jakt i yngletid, mot jaktfrie nasjonalparker, mot forbud mot fellefangst og skuddpremier på stedegne arter, og mot forbud mot hijakt med hund. De stemte også imot å beholde kruttkravet, som på sikrest måte kan forhindre at buejakt blir tillatt i Norge. Høyre stemte heller ikke for særlig mange av forbedringsforslagene til dyrevelferdsmeldingen.

Totalt fremstår Høyre som et parti som ikke er blant de mest aggressive i sin politikk mot dyr, men som i liten grad tar egne initiativ for å fremme dyrevelferd eller styrke naturvernet. De har enkelte positive punkter og har tidligere latt samarbeidspartier komme til med forbedringer for dyr, men har i inneværende periode vist lite initiativ for å styrke vernet for dyr og natur. Samtidig setter deres nye landbrukspolitikk viktig fokus på plantebasert landbruk, og det er antydninger til en mer faktabasert rovdyrpolitikk enn det flere andre partier legger opp til. Høyre ender derfor på 4 av 10 poeng.