Fremskrittspartiet

FrP: Et par lyspunkter i et ellers trist program

Fremskrittspartiet har stort engasjement for spesifikke dyrevelferdssaker – for eksempel dyrepoliti. Allikevel er det ofte stor forskjell på partiets innsats for familiedyr på den ene siden og ville dyr og landbruksdyr på den andre.

FrP har et delkapittel om «Dyrevelferd og forbrukersikkerhet» under «Markedsøkonomi og næringsliv». Som for Høyre er vekten på lovbrudd; personer som «ikke er skikket» skal miste retten til å ha dyr; de vil ha «operativt dyrepoliti i hele landet» og mener dette bør overta for Mattilsynet samtidig som de vil ha et «mattilsyn som fungerer»; de vil «gi strengere straffer» for dyremishandling; og ønsker «at det stilles strenge objektive krav til dyrevelferd i alt dyrehold inklusive transport og slakting». Fra forrige program har partiet fjernet sitt punkt om forskning på de omstridte – og for dyr svært lidelsesfulle – xenotransplantasjonene (bruk av dyreorganer til mennesker). FrP nevner også dyrepoliti under kapittel om politi. Derimot er de blant partiene med en negativ holdning til sjøpattedyr. Disse omtales som «ressurser» som «må beskattes», og FrP mener det «må arbeides internasjonalt for å få på plass løsninger som sikrer muligheten for eksport av sjøpattedyr». Imidlertid vil de «ikke tillate import av kjøtt fra produksjonsdyr som er slaktet uten bedøvelse».

FrP vil basere landbruket på «markedsøkonomiske prinsipper». De mener dagens system med «massive overføringer» ikke fungerer og vil «gradvis gjennomføre reduksjoner i næringsoverføringene». Men de vil likevel at «tilskuddstaket fjernes» – hvilket betyr at desto flere dyr bønder har, desto mer subsidier får de. FrPs forhold til landbrukssubsidier er derfor selvmotsigende. FrP vil også avvikle produksjonskvoter og konsesjonsbegrensninger. Dette vil særlig ha store konsekvenser for dyr ved at man legger opp til intensiv stordrift. De vil også satse på hestenæring og hestesport, uten å erkjenne mulige dyrevelfersutfordringer. Kort sagt ønsker FrP et «friere matmarked». De har likevel tatt hintet fra NOAH om at dette strider mot strenge regler for dyrevelferd, og har tilføyd følgende i landbrukskapittelet: «Dyrevelferd bør reguleres i et slikt handelssystem.» Frp har ingen ambisjoner om økt planteproduksjon, men de nevner «satsing på planteprotein» uten at de sier om dette er til fôr eller menneskemat. FrP var i 2017 med å foreslå at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Men de nedsnakker kjøtt-kutt: De vil «motsette seg en politikk som bygger på å plage egne innbyggere med symbolpolitikk som har liten eller ingen påvirkning på globale utslipp, men gjør hverdagen vanskeligere for folk flest», og nevner her spesifikt avgift på produksjon av kjøtt. Det er forstemmende at det mest effektive grepet for både dyrevelferd og naturvern blir omtalt som «å plage folk» i et politisk program. Det kan jo tenkes at innbyggere plages mer av at dyr masseproduseres uten hensyn til deres egenverdi eller av de store klima- og miljøkostnadene dette medfører.

For fiskeoppdretten vil FrP som forventet ha «økt ekspansjon» og oppdrett av nye arter, og de vil til og med endre beregningene for «maksimalt tillatt biomasse» i merdene for å øke produksjonen. Dette er oppskriften på flere dyrevelferdsproblemer, men partiet har ikke fokus på det. De sier kun at økt produksjon «forutsetter god håndtering av biologiske utfordringer som lakselus, sykdommer, rømming og utslipp, samt lav dødelighet i produksjon».

Fremskrittspartiet ønsker «ren luft, rent vann og rent hav», vil overlate naturen «i god stand til fremtidige generasjoner», og er «bekymret for miljøproblemer og trusler marin forsøpling er mot fisk, fugl og sjøpattedyr». Men bekymringene oversettes ikke i praksis. FrP vil «åpne nye områder for utvinning av naturressurser», og mener det er «nødvendig at man lokalt får mulighet til å utnytte mer av naturressursene til å skape arbeidsplasser». De vil ikke ha CO2-avgifter, og vil stort sett at næringsinteressene skal rulle og gå i Norge, på bekostning av natur, da «Norge har ikke en egen atmosfære», og ellers vil arbeidsplasser «flyttes til Kina». FrP hevder at «vern gjennom bruk» er veien å gå, og vil til og med «være med å vurdere opphevelse av allerede vedtatte verneområder, dersom vi finner gode grunner for dette». FrP omtaler de truede rovdyrene under kapittelet «Landbruk», og det forteller mye om prioriteringene. FrP konstaterer at de ønsker en norsk fauna uten ulv, ved at de vil ha «opprettholdt en bestand» av alle rovdyrene – uten å liste ulv. De vil avvikle kjerneområdet for rovdyr; «samordne forvaltning av rovdyr og landbruk»; gi lokale myndigheter ansvar for rovdyrforvaltningen; tillate skyting av rovdyr bare de «kommer inn på innmark» og ikke lar seg skremme; og «evaluere rovdyrforlikene» – som trolig ikke betyr flere rovdyr i norsk natur. De presiserer at de ønsker den svært uetiske jaktformen «løs på drevet halsende hund» brukt på ulv. De sier også om ville dyr at de vil ha jakt i helligdager, og vil ha «kvotejakt der hvor dette ikke truer den totale bestandens overlevelse». Dette er et svært merkelig punkt, som kan tolkes til at de vil ha vanlig rekreasjonsjakt på store rovdyr, dersom de ikke er globalt truet. Men punktet spesifiserer ikke rovdyr, så i teorien betyr dette at FrP vil ha jakt på alle dyr – fra rødstrupe til piggsvin – dersom ikke den globale bestanden av dyret trues. Det vil i så fall bryte med de fleste nordmenns ønsker, så vel som lover og regler på området.

På Stortinget har FrP vært aktive og stilt 21 spørsmål til Stortinget som omhandler dyr. På den positive siden har de stilt to spørsmål om hundeloven, ett om dyrepoliti, ett om halal-slakt, ett om hunde- og kattekjøtt, ett om «valpefabrikker», to om fjerning av piggtråd for å unngå skader, ett om isbjørner, ett om Mattilsynet, ett om villrein, ett om velferden til gris, og ett om avvikling av dyrehold som følge av lovbrudd. Men de har også stilt spørsmål om kompensasjon til pelsdyrbøndene, og fire spørsmål som er negativt ladet med hensyn til rovdyrene. Av 130 representantforslag er ingen om dyrevelferd, men 5 handler om hvordan man kan intensivere bruk av dyr og natur bl.a. gjennom økt biomasse i oppdrettsmerder, stoppe innstramninger i sjølaksefisket og ha en «mer effektiv» forvaltning av ulvebestanden.

Ved siden av MDG er FrP det partiet som nevner dyrevelferd i sin kommunikasjon på Facebook aller mest: Siste år har de hele 12 poster om dyrepoliti, to om hundeloven, to om hund i varm bil og en om å fjerne piggtråd for dyrenes skyld. Men de har to poster hvor de nedsnakker kjøtt-kutt, og i mediene har de uttalt seg svært negativt om dette viktige tiltaket for dyr og natur. FrP er et merkelig parti, som det er vanskelig å gi en poengsum. På den ene siden har de samarbeidet svært godt med NOAH i de sakene de selv brenner for – som dyrepoliti og en dyrevennlig hundelov. Det er tydelig at FrP bryr seg om familiedyr og lovbrudd mot dyr. De har også deltatt i en regjering som har gjort viktige grep for dyrevelferden i Norge – ikke minst avviklet pelsdyroppdrett og etablert dyrepoliti. På den annen side har deres program forverret seg drastisk for ville dyr – og det er grunn til å lure på om den jevne FrP-er egentlig innser hva enkelte av punktene kan innebære. Det trekker også ned at de aktivt nedsnakker tiltak som kan hindre lidelse for landbruksdyr, slik som kjøtt-kutt. De vipper mellom 4 og 3 poeng, men ender på 4 av 10 poeng fordi de har vært med på gjennomføring av viktige vedtak for dyrene i regjering.