Fremskrittspartiet

FrP: Negativ utvikling, men uforutsigbare

Fremskrittspartiet har en historie med å profilere seg på enkelte dyrevelferdssaker – særlig når det gjelder kriminalitet og dyrepoliti. I deres nyeste program har partiet videreført sitt kapittel om «Dyrevelferd og forbrukersikkerhet». Det er positivt at FrP inkluderer et kapittel om dyrevelferd i programmet, men det er vanskelig å forstå hvorfor kapittelet også omhandler forbrukersikkerhet, og er plassert under temaet «økonomisk handlefrihet».

Kapittelet er for øvrig svakt, og inneholder få gode punkter for dyrevelferd. FrP skriver at de vil «sikre et operativt dyrepoliti i hele landet», i tillegg til å «gi strenge straffer for mishandling og vanskjøtsel av dyr». Partiet skriver også at de ønsker «at det stilles strenge objektive krav til dyrevelferd i alt dyrehold, inklusive transport og slakting», og at «myndighetene fremmer god dyrehelse gjennom et utvetydig regelverk og god nasjonal beredskap mot smittsomme sykdommer». De ønsker også å «reformere Mattilsynet» – men det skinner igjennom at det ikke nødvendigvis er dyrene, men næringene, som eventuelt vil nyte godt av reformene. Ut over dette er det lite som viser hvordan FrP ønsker å bedre dyrevelferden.

Familiedyrene nevnes ikke videre i programmet, unntatt i kapittelet «Krisesentrene» hvor FrP ønsker at det så langt som mulig skal legges til rette for at kjæledyr skal kunne tas med av eiere som må benytte disse tilbudene. Det er heller ikke viet mye plass til vern av de ville dyrene i FrPs nye partiprogram. Partiet har ingen forslag til tiltak for å stanse eller begrense tap av arter, eller beskyttelse av sårbare arter. De foreslår heller ingen tiltak for å stanse skadelige jaktmetoder, men foreslår i stedet å legge til rette for mer motorisert ferdsel i naturen, og de ønsker å «la kommunene selv bestemme om de ønsker å åpne for romjulsjakt».

Rovdyrene har derimot fått oppmerksomhet i programmet, men med utelukkende negative punkter. FrP ønsker ikke å opprettholde en bestand av ulv – kun bjørn, gaupe, jerv og ørn. De ønsker også å oppheve kjerneområdene for rovdyr, de vil gi lokale myndigheter ansvaret for forvaltningen og de vil tillate skyting av rovdyr dersom de «kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort». Dette innebærer i praksis at rovdyr kan skytes langt oftere og på mer løse vilkår. FrP åpner for jakt i romjul og påske, og nevner kvotejakt på arter «der dette ikke truer den totale bestandens overlevelse» – et merkelig punkt som ikke avgrenser hvilke arter det gjelder. FrP hevder å ville sikre naturen for fremtidige generasjoner, men vil samtidig «vurdere opphevelse av allerede vedtatte verneområder» og mener at «vern gjennom bruk» er veien å gå. For partiet ser det ut til at naturens verdi først og fremst måles i hva den kan utnyttes til.

FrP omtaler sjøpattedyr i et eget kapittel, og ønsker at disse skal «beskattes» som andre ressurser. De skriver at de ser viktigheten av sjøpattedyrenes rolle i økosystemet, men hovedbudskapet er at de skal kunne utnyttes, og partiet ønsker å sikre eksport av produkter fra sjøpattedyr. Samtidig vil de ha økt forskning for å kunne høste mer. Innen havbruk går FrP inn for kraftig ekspansjon, og ønsker å inkludere nye arter. De nevner riktignok krav til dyrevelferd og miljø, men uten å konkretisere hvilke grenser de mener skal gjelde. På klimaområdet avviser FrP behovet for norske klimatiltak. De vil ikke ha CO₂-avgifter, og kaller tiltak som å redusere kjøttproduksjon for «symbolpolitikk» som bare «plager folk». De ønsker å skjerme norsk landbruk og fiskeri for klimatiltak, og prioriterer vekst og næringsinteresser. Ironisk nok nevner partiet også at de ønsker «ren luft, rent vann og rent hav», men foreslår ingen tiltak som faktisk styrker naturens beskyttelse.

I denne stortingsperioden har FrP gjort lite for dyrene. De har kun fremmet ett forslag som er positivt for dyrene, i samarbeid med Venstre og Høyre, som omhandlet strengere straffer for alvorlig dyrekriminalitet. De har fremmet flere negative forslag, herunder at løsdriftskravet for kyr skal reverseres og endring av rovviltforvaltningen i retning av mer skyting. Da Venstre foreslo å fjerne subsidiene til selfangst, foreslo FrP i stedet at Stortinget skulle komme med en femårsplan for opptrapping av selfangsten.

Under arbeidene med den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd stemte FrP imot de fleste forbedringer for dyrene. De fremmet dog i samarbeid med andre partier et forslag om å opprette et nasjonalt 3R-senter for alternativer til dyreforsøk. Ved avstemmingen stemte de også overraskende nok for et forbud mot ekstremavl på kyllinger. I forbindelse med viltloven stemte FrP imot alle positive forslag for dyrene, og de var det eneste partiet som aktivt tok til orde for buejakt i innstillingen fra Stortinget. Ikke engang Senterpartiet som tidligere har fremmet buejakt på Stortinget gjorde dette.

Fremskrittspartiet kombinerer retorikk om dyrevelferd og «ren natur» med politikk som svekker begge deler. For ville dyr og norsk natur er det lite håp å hente i FrPs program. FrP er en «løs kanon på dekk», som plutselig kan stemme positivt for dyrene, men som nå oftest stemmer negativt. Ved forrige stortingsvalg vurderte NOAH at FrP vippet mellom 3 og 4 poeng, og endte med å gi dem 4 poeng fordi de hadde bidratt til gjennomføring av viktige vedtak for dyrene i regjering, slik som forbud mot pelsdyroppdrett. Det samme kan ikke sies for denne perioden. I opposisjon har de tatt flere negative initiativer, og programmet viser at partiet har et negativt fokus på viktige tiltak som bevaring av rovdyr, vern av sjøpattedyr og reduksjon i industriell kjøttproduksjon. FrP ender derfor med 2 av 10 poeng.