Arbeiderpartiet

AP: En fare for rovdyrene

Arbeiderpartiet sikter mot regjering og statsministerposten i september. Partiet er avhengig av Senterpartiet i en rødgrønn flertallsregjering. Dessverre har påvirkningen fra SP også vært tydelig i politikken partiet har ført på Stortinget den siste tiden. Særlig har Arbeiderpartiet skuffet i arbeidet med naturmangfold og ville dyr – spesielt rovdyr.

Arbeiderpartiet manglet fullstendig punkter om dyrevelferd i tidlig programutkast, og NOAH hadde flere møter med medlemmer av programkomiteen for å presse på for å ta dyrevelferd inn. Nå er «Dyrevelferd» et underkapittel i kapittelet «Næring: Arbeid og verdiskaping» under delen «Arbeid». AP har dermed fulgt NOAHs oppfordring om å lage et eget delkapittel – men på konkret politikk mangler det meste. AP sier at de tar dyrevelferd «på alvor», men punktene de fremhever har lite innhold. Det mest konkrete er «bedre fiskehelse», «styrke Mattilsynet» og at «krisesentre også skal ha tilbud til kjæledyr». Ikke engang importforbud mot pels fant veien inn i programmet, selv om flere medlemmer i programkomiteen var positive til dette.

Manglende politikk for dyrevelferd er imidlertid ikke det verste med Aps nye program. Der dyrevelferd ble avspist med et delkapittel, har AP nå viet et helt kapittel under delen «Klima og miljø» til «Rovdyr». Det høres på overflaten bra ut, men kapittelet er gjennomsyret av negative holdninger til de truede dyrene. Arbeiderpartiet skriver at de vil at klima og natur skal være «rammen rundt all annen politikk», de ønsker å «stanse tapet av natur», vil ha en «Naturkur», «bidra til at Norge opprettholder et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand» og «intensivere arbeidet med å redde truede norske arter og naturtyper». Men dette er premisser som kastes over bord i rovdyrpolitikken. AP skriver at «det ved rovdyrskade i beiteprioriterte områder skal gis fellingstillatelse umiddelbart» – noe som ville være et lovbrudd. Partiet bygger opp under en frykt- og konfliktkultur ved å skrive at «folk som bor i områder med nærhet til rovdyr, føler ofte frykt for seg og sine i det daglige» – dermed overser AP flertallet, også i rovdyrområder, som tvert imot setter pris på at disse dyrene finnes i norsk natur. «Levedyktige rovviltstammer» er ikke verdt papiret det er skrevet på, så lenge AP også vil skyte rovdyr i rovdyrprioriterte områder «når bestandsmål er oppfylt» og mener at «når en bestand ligger over bestandsmålet skal den forvaltes i tråd med det målet som til enhver tid er vedtatt av Stortinget». Dette betyr i klartekst at AP vil at de svært lave bestandsmålene skal tolkes som maksimumsmål, og at de truede artene skal forbli truet. I Stortinget har AP i inneværende periode også latt SP og FrP – de to partiene som ikke vil ha ulv i Norge – styre rovviltpolitikken, og sørget for flertall med disse partiene for en hardere forfølgelse av de truede rovdyrene. AP vil også beholde rovviltnemndene, slår fast at «det å leve med rovvilt tett innpå seg medfører en belastning» og kaller artene for «det samlede rovdyrtrykket». Ingen steder i programmet tar partiet til orde for å skape toleranse og aksept for sameksistens med ville dyr – og de glemmer sitt eget mål om å «raskt stanse tapet av verdifull natur og artsmangfold».

Når det gjelder kjøtt-kutt nevner ikke AP dette med ett ord – selv om det er et av de viktigste tiltakene for klima og natur. De nevner heller ikke økt grønt-produksjon i Norge, men vil ha «økt tilskudd til bruk av utmarksbeite» – altså rødt kjøtt. I dyrevelferdskapittelet nevnes det likevel at AP «vil gjøre det lett for befolkningen å ta miljøvennlige, sunne og dyreetiske valg». De ønsker å «vektlegge klima og naturhensyn sterkere i offentlige anskaffelser», men nevner ingenting spesifikt om redusert kjøttforbruk i den forbindelse. AP har stemt for å videreføre opplysningskontorene for kjøtt, egg og melk, og viser ingen interesse for mer plantebasert konsum eller produksjon. Tvert imot uttalte APs nestleder i mediene i 2021 at det «ikke er den beitende sauen som har skapt klimaendringer», og leder Jonas Gahr Støre uttalte samtidig at fokus på kjøtt-kutt «tar oppmerksomheten bort fra klimakutt» – selv om Miljødirektoratet har uttalt at kjøtt-kutt er blant de mest effektive tiltakene for klima-kutt. Når det kommer til havbruk ønsker partiet å «doble verdiskapningen innen 2030», og ser for seg et «voksende verdensmarked».

I kommunikasjon utad har AP i stadig større grad vært en negativ stemme mot dyrene. I tillegg til negative uttalelser om kjøtt-kutt, har de uttalt seg svært negativt om bevaring av rovdyr. På APs Facebookside har de det siste året ikke hatt én post om dyrevelferd – de har derimot en post hvor de ønsker «lykke til» med fuglejakten… I pelssaken har AP imidlertid ofte vært en viktig stemme, men de har i de siste årene lagt stadig mer vekt på å argumentere for mer penger til pelsfarmerne. Da lov om forbud mot pelsdyrhold skulle vedtas i Stortinget i 2019, stemte AP først imot loven fordi de ville ha kompensasjonsordningen inn i loven. Dette kunne ha satt hele forbudet i fare, og SV skal takkes å bryte med SP og AP, og bidra til at loven den gang ikke ble forsinket. Lover må stemmes gjennom i Stortinget to ganger, og på andre avstemning stemte likevel AP for loven. AP har ikke fremmet interpellasjoner eller spørsmål om dyrevelferd direkte, men har stilt to spørsmål om Mattilsynets ressurser og fremmet interpellasjoner om å fremme tareproduksjon og maritime verneområder. Dessverre har de også stilt 12 negativt ladede spørsmål i Stortinget om rovdyr, og to om å øke pengestøtten til pelsfarmerne. AP har fremmet 149 representantforslag, men ingen om dyrevelferd – kun ett om FNs naturavtale, og ett negativt ladet forslag om bestandsmål for rovdyr. AP har også hektet seg på flere av SPs negative forslag om rovdyr, og har stor del av skylden for at naturmangfoldloven nå er endret slik at noen tolker den dithen at «bestandsmål» skal være utløsende for skyting av rovdyr – noe som vil bety at loven bryter med Bernkonvensjonen.

Svakt innhold i dyrevelferdskapittelet, en rovdyrpolitikk som står til stryk, aktiv nedsnakking av kjøttkutt og manglende vilje til å prioritere dyrene i praktisk politikk, gir AP skarve 3 av 10 poeng. At de ikke kommer enda lenger ned skyldes at de tross alt var en viktig stemme for pelsdyrene i flere år før avviklingen var et faktum, og at de tok rådet om et eget dyrevelferdskapittel.